T32 Semi-naturlig eng
Engpregete, åpne eller spredt tresatte økosystemer som er formet gjennom tradisjonell, ekstensiv hevd over lang tid, og som er betinget av slått og/eller beite.
- Innhold
- Definisjon og avgrensning
Et ekstensivt hevdregime innebærer at T32 Semi-naturlig eng ikke har spor etter pløying eller tilsåing med fôr- og matvekster. Marka kan, men behøver ikke, være ryddet for stein, og den mangler eller har bare svake spor etter gjødsling og/eller sprøyting.Engene har hovedsakelig lavvokste, lyselskende, lite næringskrevende og ofte også konkurransesvake gras og urter. De kan huse et stort mangfold av arter fra mange organismegrupper, særlig karplanter, sopp og insekter.
T32 Semi-naturlig eng omfatter både beitemark og slåttemark, og inkluderer såvel åpne som tresatte arealer. Typisk T32 Semi-naturlig eng mangler tresjikt. Tresatte arealer omfatter hagemarker og lauvenger. Hagemark defineres som «semi-naturlig, engpreget mark dominert av gras og urter (på basefattig grunn også med lynginnslag), skapt gjennom langvarig beite og målbevisst rydding av trær, med tresjikt dominert av lauvtrær (eventuelt også bartrær), som vanligvis er tett nok til å tilfredsstille definisjonen av tresatt areal». Lauveng defineres tilsvarende, men hvor beite erstattes av slått som dominerende hevdtype. Lauvenger ble imidlertid også ofte beitet på vår og/eller høst, i likhet med annen slåttemark.
Både slått og beite hindrer etablering av busk- og tresjikt og holder derfor slåttemark og beitemark helt åpen, eller begrenser innslaget av vedvekster til et spredt busk- og/eller tresjikt. Sammenlignet med T4 Fastmarksskogsmark er jordtemperaturen høyere i åpen, T32 Semi-naturlig eng, fordi lyset når marka. Dette fører til at fordampningen blir større og jorda tørrere. Næringsomsetning vil også gå fortere, og organisk materiale brytes raskere ned slik at næringsstoffer lettere og raskere blir tilgjengelig. Over tid fører dette til en endring i jordsmonnsegenskaper og jordprofil, hvor det blant annet vanligvis utvikles en moldartet humus og en forskyving mot økende KA Kalkinnhold.
Slått og beite medfører tap av biomasse og fjerning av næringsstoffer. Semi-naturlige økosystemer kjennetegnes ved at de normalt ikke blir gjødslet, utover det eventuelle beitedyr tilfører. På enkelte marktyper kan derfor næringsinnholdet i jorda etter hvert bli for lavt til at produksjonen opprettholdes. Bare de aller minst næringskrevende artene, som f.eks. finnskjegg Nardus stricta og bjørnemoser Polytrichum spp., vil da klare seg over tid. Dette gjelder særlig for slått, når det ikke tilbakeføres noe gjødsel gjennom husdyrmøkk. På ikke alt for mager mark oppstår imidlertid en slags balanse mellom fjerning av næringsstoffer ved beite og slått, og naturlig tilførsel av næringsstoffer fra forvitring, tilsig, regnvann, nitrogenbindende bakterier (blant annet i erteplantenes rotknoller), sopper og alger. Tilgang på mineralnæring er en viktig produksjonsbegrensende faktor, men de fleste lyselskende, stresstolerante arter (som tåler stress i form av tørke, slått/beite, næringsknapphet o.l.) klarer seg likevel bra med lite næring. De fleste plantene her har mykorrhiza eller annen kontakt med organismer som forsyner dem med næringsstoffer.
Fjerning av biomasse gjennom slått og beite innebærer også forstyrrelse og påvirker samspillet mellom arter. Høyvokste arter, som effektivt tar opp næring, vokser fort og har stor biomasse, skygger vanligvis ut mindre, lyselskende arter. Når en stor del av biomassen fjernes ved slått og beite, reduseres imidlertid de høyvokste artenes konkurranseevne, og flere slike arter avtar derfor i mengde eller forsvinner helt ved vedvarende slått og/eller beite. Det er særlig urter med høytsittende vekstpunkter som har vanskeligheter med å ta seg inn igjen, mens gras, rosettplanter og krypende urter med lave vekstpunkter greier seg bra.
Flere undersøkelser har vist at moderat forstyrrelse og en viss knapphet på ressurser øker artsmangfoldet. De fleste karplanter i den norske floraen foretrekker også lysåpne voksesteder eller halvskygge. Semi-naturlige slåtte- og beitemarker er blant de mest artsrike økosystemene i Norden. Mykorrhiza spiller sannsynligvis også en viktig rolle for utviklingen av disse artsrike økosystemene. Artsmangfoldet er imidlertid et resultat av et komplekst samspill mellom en lang rekke enkeltfaktorer, som vi fortsatt har begrenset kunnskap om.
Semi-naturlig eng; kalk-slåtteeng med lang, kontinuerlig hevdhistorie fra Svartdal (Flatdal, Seljord, Telemark). Enga er åpen og beholder engflate-preget helt til den brått går over i bergknauser og skog.
Definisjon og avgrensning
Hovedtypen defineres som MHJ Semi-naturlig jordbruksmark hvor HI Hevdintensiteten er ekstensiv (HI∙bcde). Med mer ekstensiv bruk (HI∙0a) vil natursystemet utvikle seg mot naturmark, mens det med mer intensiv bruk (HI∙fg) vil gå mot T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng. Marka er mest typisk åpen, men kan også være spredt tresatt.
Hagemark og lauveng, dvs. tresatt T32 Semi-naturlig eng, kan forveksles med beiteskog, dvs. Beitet (HI∙a) T4 Fastmarksskogsmark. Hagemark og lauveng skiller seg fra beiteskog ved at tilrettelegging for høsting av planteproduksjonen i feltsjiktet gjennom henholdsvis beiting og/eller slått har prioritet foran tilrettelegging for produksjon av trevirke. Hagemarker og lauvenger er derfor åpnere enn beiteskog, slik at mer lys når marka. Trærne i tresatte T32 Semi-naturlige enger, særlig i lauvenger, ble ofte høstet som fôr. Anslagsvis er tresjiktsdekningen i lauveng mellom 5 og 25 %, i hagemark 10–50 % og i beiteskog 10–75 %.
Gjengroende T32 Semi-naturlig eng skal tilordnes denne hovedtypen inntil en ettersuksesjonstilstand av T4 Fastmarksskogsmark (under skoggrensa) er nådd, dvs. når artssammensetning og økologiske prosesser typisk for T4 Fastmarksskogsmark er etablert. Overgangen finner sted når artssammensetning og økologiske prosesser typisk for T4 Fastmarksskogsmark er etablert. Dersom suksesjonen går via faser med høy busk- og/eller tresjiktstetthet eller andre flaskehalser for artsetablering, slik at artssammensetningen ikke gir grunnlag for å avgjøre om ettersuksesjonstilstanden er nådd, skal et gjengroingsareal tilordnes T4 Fastmarksskogsmark når bestandet tilfredsstiller kriteriene for gammel normalskog (7SD–NS∙5).
Definisjonen av ettersuksesjonstilstanden innebærer at T32 Semi-naturlig eng som gror igjen med treslag som kan gi opphav til langvarige suksesjonsstadier, som f.eks. gråor på beitemark på Vestlandet, ikke når ettersuksesjonsstadiet selv om gjengroingssjiktet skulle nå gammelskogsstadiet (7SD–NS∙5). Først når klimakstreslaget er etablert og når gammelskogsstadiet, eller markas artssammensetning klart indikerer at et skogsmarkssystem er etablert, skal slike arealer typifiseres som T4 Fastmarksskogsmark.
Grunntypeinndeling
T32 Semi-naturlig eng er delt inn i 21 grunntyper, basert på variasjon innenfor fem miljøvariabler:
KA Kalkinnhold (hLKM): For denne hovedtypen er KA Kalkinnhold delt inn i de fire trinnene kalkfattig (KA∙bc), intermediær (KA∙de), svakt kalkrik (KA∙fg) og sterkt kalkrik (KA∙hi). Siden intensivering i jordbruket fører til redusert variasjon i artssammensetningen, er det lagt til grunn at ekstremene i variasjonen relatert til KA Kalkinnhold viskes ut ved svake spor etter intensiv hevd (HI∙e).
HI Hevdintensitet (hLKM): Det skilles mellom T32 Semi-naturlig eng med svært ekstensivt hevdpreg (HI∙b), som er beitet/slått med moderat intensitet, typisk ekstensivt hevdpreg (HI∙cd) og ekstensivt hevdpreg med svakt preg av gjødsling (HI∙e), men som likevel har et sterkt innslag av arter med liten eller moderat toleranse overfor gjødsling. Artssammensetningen i åpen T32 Semi-naturlig eng uten preg av gjødsling (HI∙cd) skiller seg både fra mindre (HI∙b) og mer (svakt gjødslingspreget; HI∙e) intensivt hevdpregete systemer ved et unikt innslag av arter med optimum i disse systemene og snever økologisk nisje.
KI Kildevannspåvirkning (tLKM): Svak kildevannspåvirkning (KI∙bc) i T32 Semi-naturlig eng gir opphav til to grunntyper med spesifikke kombinasjoner av KA Kalkinnhold og HI Hevdintensitet. KI Kildevannspåvirkning overstyrer til en viss grad effekten av HI hevdintensitet på artssammensetningen, slik at variasjonen langs HI hevdintensitet i høgstaudeenger er mindre enn variasjonen i tilsvarende enger på frisk mark (KI∙0a). Gjengroingen i høgstaudeenger skjer relativt raskt, slik at arealer med høgstaudeenger ofte er i gjengroing i dag.
UF Uttørkingsfare (tLKM): Variabelen brukes for å beskrive tørreng, som er litt frisk til litt tørkeutsatt (UF∙cde). UF Uttørkingsfare overstyrer til en viss grad effekten av HI hevdintensitet på artssammensetningen, slik at variasjonen i artssammensetningen langs HI hevdintensitet i tørreng (UF∙cds) er mindre enn variasjonen i tilsvarende enger på frisk mark (UF∙ab).
SS Sandstabilisering (tLKM): Variabelen brukes for å beskrive T32-21 sanddyne-eng med klart hevdpreg og gjødselpåvirkning. Denne enga finnes på stabilisert sand (SS∙fghi), og har flekker med naken sand og en viss sandtilførsel fra sanddynemark nærmere sjøen, noe som gjenspeiles i forekomst av arter typisk for sanddynemark. Sanddyne-enga er preget av stor UF Uttørkingsfare (UF∙cde), tilsvarende som for tørreng, er svakt kalkrik (KA∙fg) og har et ekstensivt til svakt intensivt hevdpreg. En karakterart for typen er hestehavre Arrhenatherum elatius. Enger med dominans av hestehavre kan også være suksesjonsstadier etter opphør av bruk av T45 Oppdyrket varig eng på tidligere sanddynemark. Alle T32 Semi-naturlige enger med tydelig preg av å være utviklet fra sanddynemark skal tilordnes denne grunntypen.
- T32-1 kalkfattig eng med svært ekstensivt hevdpreg
- T32-2 kalkfattig eng med ekstensivt hevdpreg
- T32-3 intermediær eng med svært ekstensivt hevdpreg
- T32-4 intermediær eng med ekstensivt hevdpreg
- T32-5 intermediær eng med svakt intensivt hevdpreg
- T32-6 svakt kalkrik eng med svært ekstensivt hevdpreg
- T32-7 svakt kalkrik eng med ekstensivt hevdpreg
- T32-8 svakt kalkrik eng med svakt intensivt hevdpreg
- T32-9 sterkt kalkrik eng med svært ekstensivt hevdpreg
- T32-10 sterkt kalkrik eng med ekstensivt hevdpreg
- T32-11 kalkrik eng med svært ekstensivt hevdpreg og svak kildepåvirkning
- T32-12 kalkrik eng med ekstensivt og svakt intensivt hevdpreg og svak kildepåvirkning
- T32-13 kalkfattig tørkeutsatt eng med svært ekstensivt hevdpreg
- T32-14 kalkfattig tørkeutsatt eng med ekstensivt hevdpreg
- T32-15 intermediær tørkeutsatt eng med svært ekstensivt hevdpreg
- T32-16 intermediær tørkeutsatt eng med ekstensivt og svakt intensivt hevdpreg
- T32-17 svakt kalkrik tørkeutsatt eng med svært ekstensivt hevdpreg
- T32-18 svakt kalkrik tørkeutsatt eng med ekstensivt og svakt intensivt hevdpreg
- T32-19 sterkt kalkrik tørkeutsatt eng med svært ekstensivt hevdpreg
- T32-20 sterkt kalkrik tørkeutsatt eng med ekstensivt hevdpreg
- T32-21 svakt kalkrik tørkeutsatt eng på stabilisert sand med ekstensivt og svakt intensivt hevdpreg
Variasjon
For denne hovedtypen kan to underordnede miljøvariabler (uLKM) beskrive ytterligere variasjon innenfor grunntypene:
VM Vannmetning: Fuktmark (VM∙b), med klart innslag av arter som foretrekker våtmarkssystemer (f.eks. torvmoser), skilles fra mark som er veldrenert og vekselfuktig (VM∙0a).
SP Slåttemarkspreg: Variabelen identifiserer jordbruksmarkas dominerende hevdpreg: beitepreget (SP∙0) eller slåttepreget (SP∙a).
Kunnskapsbehov
Det behøves mer kunnskap, eller i hvert fall sammenstilling av eksisterende kunnskap, om regional variasjon i artssammensetning i T32 Semi-naturlig eng.
Det behøves også bedre kunnskap om hvordan beite og slått, inkludert fininnstilling av hevdregimet; beite- og slåttetidspunkt, dyreslag, beitetrykk mm., skaper variasjon i artssammensetningen innenfor hovedtypen.
Det bør gjøres vegetasjonsøkologiske undersøkelser og beregning av antall trinn (gradientlengdeberegning) langs miljøvariabler som beskriver variasjon relatert til vanntilgang i ulike grunntyper av T32 Semi-naturlig eng.
Status til VM Vannmetning som uLKM for T32 Semi-naturlig eng støtter seg på analyse for T4 Fastmarksskogsmark, der det vises at variasjonen i artssammensetning mellom veldrenert skogsmark og vekselfuktig/fuktig skogsmark ikke er betydelig. Analysene for T34 Kystlynghei viste imidlertid at VM Vannmetning er en tLKM for denne hovedtypen. Inntil mer kunnskap foreligger, er en konservativ tilnærming med plassering av VM Vannmetning i beskrivelsessystemet valgt.