T31 Boreal hei
Åpne, heipregete, hovedsakelig dvergbuskdominerte områder. Heia er formet gjennom avskoging og opprettholdes som åpen mark gjennom rydding av kratt og ekstensiv beiting.
T31 Boreal hei dannes ved avskoging, på samme måte som T34 Kystlynghei. Avskogingen av seterområdene er et resultat av mange samvirkende faktorer som pågikk gjennom flere hundre år. Seterbruket, og særlig osteproduksjon, krevde store mengder ved. I tillegg ble trevirke brukt til en rekke formål. Sammen med husdyrbeite sørget den vedvarende etterspørselen etter ved for at de avskogete områdene ikke grodde igjen med kratt og trær. Med sterkere beitetrykk kan heiene utvikle seg videre til T32 Semi-naturlig eng.
Hei i betydningen åpen, dvergbuskdominert mark forekommer over store deler av landet, men har størst utbredelse langs kysten og øverst i dalene på Østlandet. Heia langs kysten er eller har i stor grad vært betinget av regelmessig brenning, og tilhører derfor T34 Kystlynghei, men T31 Boreal hei kan typisk finnes ovenfor T34 Kystlynghei-beltet, eller i områder der heia ikke er eller ikke har vært betinget av brenning. Arealet av T31 Boreal hei øker oppover mot skoggrensa, og typen er mest utbredt i nordboreal bioklimatisk sone og i overgangsseksjonen og den svakt kontinentale bioklimatiske seksjonen. Dette er nettopp områdene der seterdrifta har sin sterkeste tradisjon og fortsatt står sterkest i Norge, og samtidig der fast bosetning når høyest opp mot fjellet.
Utstrekningen av T31 Boreal hei er nå avtakende, først og fremst fordi opphør av setring og utmarksbeite har ført til at store deler av heiarealet er i gjengroing. Klimaendringer er også en medvirkende faktor til at skog etablerer seg i tidligere heipregete områder.
Boreal hei. Kalkfattig boreal hei dekker store områder i nordboreal bioklimatisk sone i innlandet i Sør-Norge. Bildet viser et rolig landskap omkring fjellgården Bergseng i Folldal (Hedmark) der boreal hei er viktigste natursystem-hovedtype. Lengre unna gården gradvis overgang mot fastmarksskogsmark. Dominanter i heivegetasjonen er dvergbjørk Betula nana, røsslyng Calluna vulgaris, krekling Empetrum nigrum og lavvokst einer Juniperus communis.
Definisjonsgrunnlag og avgrensning
T31 Boreal hei er semi-naturlig mark som er dannet gjennom middels menneskebetinget forstyrrelsesintensitet (hogst/rydding), men hvor hevdpreget (beiting) er så svakt at det ikke kan defineres som T32 Semi-naturlig eng (MX∙a).
Åpne heipregete arealer langs kysten som regelmessig brennes skal tilordnes T34 Kystlynghei og ikke T31 Boreal hei. Det kan være vanskelig å se denne forskjellen i hevdregime på artsmangfoldet, og man må da bruke kunnskap om hevdregimet for å avgjøre om det er snakk om T31 Boreal hei eller T34 Kystlynghei. Den boreale heia kan, i likhet med T34 Kystlynghei, være dominert av røsslyng Calluna vulgaris, men også andre arter, som for eksempel dvergbjørk Betula nana, krekling Empetrum nigrum og lavvokst einer Juniperus communis, som stedvis kan være minst like viktige.
Hovedtypen kjennetegnes av at beitetrykket gjennomgående var (og er) svakere enn i T32 Semi-naturlig eng. Dominans av lyng fremfor gras og urter skiller som hovedregel denne hovedtypen fra T32 Semi-naturlig eng, men på kalkrik mark kan urter og gras være vanlig også i T31 Boreale hei. På kalkrik mark er det HI Hevdintensitet, i de aller fleste tilfeller beitetrykket, som skiller hovedtypene. T31 Boreal er karakterisert av svakt hevdpreg (HI∙0a), mens T32 Semi-naturlig eng normalt har svært ekstensivt til litt intensivt hevdpreg (HI∙bcdef).
T31 Boreal hei som ikke lenger ryddes, vil gro igjen og etter hvert nå en ettersuksesjonstilstand av T4 Fastmarksskogsmark. Overgangen finner sted når artssammensetning og økologiske prosesser typisk for T4 Fastmarksskogsmark er etablert. Dersom suksesjonen går via faser med høy busk- og/eller tresjiktstetthet eller andre flaskehalser for etablering av arter, slik at artssammensetningen ikke gir grunnlag for å avgjøre om ettersuksesjonstilstanden er nådd, skal et gjengroingsareal tilordnes T4 Fastmarksskogsmark når bestandet tilfredsstiller kriteriene for gammel normalskog (7SD–NS∙5).
Grunntypeinndeling
T31 Boreal hei er delt inn i 14 grunntyper, basert på variasjon innenfor tre miljøvariabler:
KA Kalkinnhold (hLKM): Variasjonen i artssammensetningen langs KA Kalkinnhold gir grunnlag for å dele hovedtypen inn i de fire trinnene kalkfattig (KA∙abc), intermediær (KA∙de), svakt kalkrik (KA∙fg) og sterkt kalkrik (KA∙hi). Dette gjenspeiles i artssammensetningen, der kalkkrevende arter - hovedsakelig karplanter - inngår i de to kalkrike typene. På kalkrik grunn får T31 Boreal hei sterkere innslag av gras og urter og mer preg av eng.
UF Uttørkingsfare (hLKM): Variasjon i artssammensetning langs variabelen gir grunnlag for å skille mellom frisk hei (UF∙bc), lynghei (UE∙de) og lavhei (UE∙fg). Den minst tørketolerante heia er gjerne dominert av lyng, mens det i mer tørkeutsatt hei gradvis vil komme inn mer tørketolerante lyngarter som for eksempel tyttebær, etter hvert røsslyng og til slutt vil bakken være mer eller mindre dominert av lav i feltsjiktet og furu i busk/tresjiktet.
KI Kildevannspåvirkning (tLKM): Svak kildevannspåvirkning (KI∙bc) gir opphav til to grunntyper i kombinasjon med KA Kalkinnhold innenfor frisk hei. Det kan være utfordrende å skille KI Kildevannspåvirkning fra KA Kalkinnhold, da begge variablene gir utslag i kalkrikheten i jorda. Kildepåvirkede utforminger har større innslag av vierarter Salix spp. og arter fra fukteng og rikmyr, slik som f.eks. svarttopp Bartsia alpina, enghumleblom Geum rivale og hvitbladtistel Cirsium heterophyllum.
- T31-1 kalkfattig boreal frisk hei
- T31-2 kalkfattig boreal lynghei
- T31-3 kalkfattig boreal lavhei
- T31-4 intermediær boreal frisk hei
- T31-5 intermediær boreal lynghei
- T31-6 intermediær boreal lavhei
- T31-7 svakt kalkrik boreal frisk hei
- T31-8 svakt kalkrik boreal lynghei
- T31-9 svakt kalkrik boreal lavhei
- T31-10 sterkt kalkrik boreal frisk hei
- T31-11 sterkt kalkrik boreal lynghei
- T31-12 sterkt kalkrik boreal lavhei
- T31-13 intermediær boreal frisk hei med kildepåvirkning
- T31-14 kalkrik boreal frisk hei med kildepåvirkning
Variasjon
For denne hovedtypen er det antatt at tre underordnede miljøvariabler (uLKM) beskriver ytterligere variasjon innenfor grunntypene:
BK Berggrunn med avvikende kjemisk sammensetning: Særlig omkring gruveområder finnes mindre arealer med T31 Boreal hei på ultrabasisk berggrunn (BK∙a)(bl.a. olivin), med en tydelig avvikende flora, bl.a. er fjelltjæreblom Silene suecica vanlig i slike utforminger. Ultramafiske bergarter er rike på magnesium og jern og kan i tillegg inneholde andre metaller. De kan ha særlig høy pH.
HI Hevdintensitet: For å opprettholde T31 Boreal hei må det være et visst beitetrykk. Manglende beiting eller kun streifbeiting (HI∙0a) vil på sikt føre til gjengroing med dvergbusker og seinere trær, mens svært ekstensivt beite (HI∙b) normalt er tilstrekkelig til å bevare heipreget.
VM Vannmetning: Fuktmark (VM∙b) skilles fra «normal» veldrenert mark (VM∙0a) ved at den holder seg fuktig relativt lenge etter den har blitt fuktet opp, og derfor inneholder rikelig med fuktmarksindikatorer, som f.eks. torvmoser Sphagnum spp. Veldrenert mark har ingen eller bare spredte slike fuktmarksindikatorer.
Kunnskapsbehov
Boreal hei er knapt undersøkt i Norge, til tross for at avskogede områder under skoggrensa dekker over 10 % av det norske landarealet. Det er behov for undersøkelser som tallfester variasjonen i artssammensetning langs viktige miljøvariabler (LKM) for både karplanter, moser, lav og sopp.
Inndelingen av grunntyper baserer seg på at T31 Boreal hei er T4 Fastmarksskogsmark som er avskoget, og derfor i utgangspunktet skal omfatte variasjon langs de samme hLKM og tLKM som er viktige i denne hovedtypen. T31 Boreal hei burde også ha felles viktige LKM med T3 Fjellhei, leside og tundra (ikke tresatte områder på tilsvarende mark over skoggrensa) og T34 Kystlynghei (som også er avskoget fastmarksskogsmark). Grunntypeskjemaet for T31 Boreal hei er en kopi av skjemaene for T3 og T34, som skiller seg fra T4 Fastmarksskogsmark med færre trinn langs UF Uttørkingsfare. Årsaken til at en tredeling av UF Uttørkingsfare er valgt for T31 Boreal hei, er vindens uttørkende effekt i åpen mark og på mark med glissen tresetting opp mot fjellet, som gjør at frisk hei (uten kildevannspåvirkning) blir mindre frisk enn den friskeste skogsmarka (UF∙a mangler i åpen mark).
Variablene BK Berggrunn med avvikende kjemisk sammensetning og HI Hevdintensitet gir sannsynligvis grunnlag for variasjon i artssammensetningen i T31 Boreal hei, slik det er beskrevet i forrige avsnitt, men dette er lite undersøkt og bør kartlegges bedre.
Det er også behov for å undersøke effekten av klimaendringer på utviklingen av T31 Boreal hei. Høyere temperatur og årsnedbør vil føre til raskere gjengroing av naturtypen.
Det bør undersøkes nærmere om enkelte treløse dalbunner under skoggrensa, f.eks. i dalbunnen i Grimsdalen og Finndalen, i realiteten er T3 Fjellhei, leside og tundra og ikke T31 Boreal hei, som de blir betraktet som i dag. I disse dalbunnene er det mye vind og kulde om vinteren som uansett vil gjøre skogetableringen vanskelig. Kanskje er disse åpne dalbunnene dermed ikke betinget av avskoging, men av kald luft som synker ned i forsenkninene der de kan bli liggende i lengre perioder.