T24 Driftvoll
Omtales ofte som tangvoller, og finnes i øvre del av fjærebeltet på steder der tilførselen av tang og tare, er stor og relativt forutsigbar.
- Innhold
- Definisjon og avgrensning
En T24 Driftvoll kjennetegnes ved svært høy tilgjengelighet på nitrogen og fosfor. Substratet er mer eller mindre ustabilt på grunn av stadige tilførsler av nytt driftmateriale og fordi driftmaterialet er utsatt for bølge- og vinderosjon. Høyt organisk innhold, oftest mørk farge og rask nedbrytning, gjør at driftmaterialet på varme sommerdager kan bli varmet opp til svært høye temperaturer. Hovedtypen har gjennomgående høyere substrattemperatur enn omgivelsene på grunn av varmeproduksjon ved den kjemiske nedbrytningen. Dette er sannsynligvis en av de viktigste årsakene til den spesielle artssammensetningen man finner i dette natursystemet.
Både mengden av tilført driftmateriale og forstyrrelsesintensiteten (faren for sedimentasjon og erosjon) varierer mye, både mellom ulike T24 Driftvoller og innen den enkelte T24 Driftvoll. Derfor er det stor variasjon innenfor hovedtypen, både i egenskaper, areal og deres artssammensetning. Langs delene av kysten med stor tidevannsamplitude (Midt- og Nord-Norge) kan T24 Driftvoll være permanent i en lengde på flere kilometer langs kystlinja og ha en bredde på opptil flere ti-meter. Det andre ytterpunktet med hensyn til størrelse og varighet utgjøres av driftvoll-fragmenter, for eksempel en tang- eller tarevase som er skylt opp på ei steinstrand. Disse utgjør små naturkomponenter innenfor andre hovedtyper i fjærebeltet.
Artssammensetningen i hovedtypen gjenspeiler den høye forstyrrelsesintensiteten; arter med kort livssyklus og høy reproduksjon dominerer oftest. Innslaget av flerårige arter øker langs en gradient i forstyrrelsesintensitet. Mange varmekrevende organismer har relativt «stabile» populasjoner mye lenger nord i denne enn i andre hovedtyper. Eksempler på dette er åkerdylle Sonchus arvensis, smånesle Urtica urens og kveke Elytrigia repens. T24 Driftvoller har ofte også en fauna med rik forekomst av varmeelskende insektarter.
Definisjon og avgrensning
Hovedtypen defineres av de tre differensierende miljøvariablene (dLKM) TV Tørrleggingsvarighet, IO Innhold av organisk materiale og SA Marin salinitet. T24 Driftvollene ligger i øvre fjærebelte, dvs. innenfor øvre bølgeslagsbelte (øvre geolittoral) og i bølgesprutbeltet (supralittoral) (TV∙k-). Dette innebærer også at marka er minst litt saltpåvirket (SA∙a+). Dessuten inneholder marka nesten utelukkende organisk materiale (IO∙¤), i hovedsak tang og tare som blir skylt på land. For å tilfredsstille kravet til et natursystem må T24 Driftvoll opprettholdes mer eller mindre permanent (varighet i minst 6 år). Det betyr at mengden tilført materiale må være stor nok til at materiale samler seg opp, dvs. at det må tilføres mer materiale enn det som brytes ned, vaskes vekk igjen av bølger eller blåser bort.
Grunntypeinndeling
T24 Driftvoll er delt inn i tre grunntyper, basert på variasjon innenfor én miljøvariabel:
VF Vannpåvirkningsintensitet (hLKM): Denne miljøvariabelen gir opphav til de tre grunntypene T24-1 høgurtdriftvoll (litt beskyttet VF∙cd), T24-2 lågurtdriftvoll (litt eksponert VF∙e) og T24-3 ettårsdriftvoll (temmelig eksponert VF∙f).
Variasjon
For denne hovedtypen kan én underordnet miljøvariabel (uLKM) beskrive ytterligere variasjon innenfor grunntypene:
VM Vannmetning: Den opptrer der det kommer ferskvannstilsig innenfra, som resulterer i en kombinasjon av økt vannmetning og redusert salinitet.
Kunnskapsbehov
Det er behov for kunnskap om omfanget av variasjon i artssammensetning og miljøforhold i rom og tid innenfor T24 Driftvoll.
Det bør gjøres beregninger for antall trinn (gradientlengdeberegninger) langs VF Vannpåvirkningsintensitet, VM Vannmetning og eventuelt også SA Marin salinitet (hvor variasjonen sammenfaller mellom de to sistnevnte) basert på generaliserte artslistedatasett, fortrinnsvis fra ulike deler av landet.
Driftvoller varierer i størrelse og mengde tilført organisk materiale, men det er ukjent i hvilken grad dette har betydning for variasjon i artssammensetning.