1. Natur i Norge
  2. Natursystem
  3. Typeinndeling
  4. T Fastmarkssystemer

T17 Aktiv skredmark

Mark på ustabilt substrat som oftest er dominert av fint mineralmateriale som grus, sand, silt eller leire, eventuelt også jord.

Hovedtypen finnes i skråninger der det foregår massebevegelse som fører til hyppig skredaktivitet. Skredene er likevel ikke større enn at det normalt opprettholdes en mosaikk mellom nakne og vegetasjonsdekte partier. T17 Aktiv skredmark finnes hyppigst langs elver og bekker som renner gjennom tykke løsmasselag, for eksempel i ravinedaler eller terrasseskråninger i bresjøsedimenter. Elver som undergraver bakkeskråninger i løsmateriale, vil holde skråningene bratte og sørge for at de stadig forstyrres av småskred.          

Creative Commons Attribution | Rune Halvorsen

Aktiv skredmark, nakent sandskred i morene som blir undergravd ved elverosjon (Slettalykkja, Folldal, Hedmark).

Definisjonsgrunnlag og avgrensning

T17 Aktiv skredmark er betinget av forstyrrelse fra skred, og defineres ved at SU Skredutsattheten gir et temmelig til svært sterkt skredpreg (SU∙bc). SU Skredutsatthet er differensierende LKM (dLKM). Dette innebærer at blottlagt mineraljord opptrer i mosaikk med vegetasjonsdekte partier.

Hovedtypen skilles fra T25 Historisk skredmark som er i suksesjon etter étt tidligere, større skred og uten påvirkning fra aktive skredprosesser.

T17 Aktiv skredmark kan opptre mosaikkartet med T21 Sanddynemark i områder med sterk vinderosjon. Sanddynemarka vil da som oftest ligge i øvre del av sandskredet, og det kan være vanskelig å skille de to typene.

Det kan av og til være problematisk å skille grus- og sanddominert (S1∙def) T13 Rasmark fra T17-3 sandskred, men T13 Rasmark ligger i rasmarkskråninger under bergvegger el. og omfatter ikke ustabile løsmasseskråninger.

Grunntypeinndeling

Hovedtypen er delt i fire grunntyper, alle basert på variasjon innenfor én miljøvariabel:

S1 Dominerende kornstørrelsesklasse: Variasjon langs denne mijøvariabelen gir grunnlag for å dele T17 Aktiv skredmark inn i grunntypene T17-1 jordskred (S1∙0), T17-2 grusskred (S1∙de), T17-3 sandskred (S1∙fg) og T17-4 silt- og leirskred (S1∙hi). 

Creative Commons Attribution

Variasjon

For denne hovedtypen gir tre underordnede miljøvariabler (uLKM) grunnlag for ytterligere variasjon innenfor grunntypene:

KA Kalkinnhold: Variabelen beskriver T17 Aktiv skredmark som er kalkfattig og intermediær (KA∙bcde) og kalkrik (KA∙fgh).

KI Kildevannspåvirkning: Variabelen brukes for å skille mellom T17 Aktiv skredmark uten eller bare med observerbar kildevannspåvirkning (KI∙0a) og med svak kildevannspåvirkning (KI∙bc).

SU Skredutsatthet: Det skilles mellom T17 Aktiv skredmark med temmelig sterkt skredpreg (SU∙b) og svært sterkt skredpreg (SU∙c).

Kunnskapsbehov

Kunnskap om variasjonen i artssammensetning i T17 Aktiv skredmark er svært mangelfull.

Ved revisjon av grunntypeinndelingen bør det gjøres en beregning av antall trinn (gradientlengdeberegning) langs S1 Dominerende kornstørrelsesklasse og alle relevante uLKM spesifikt for denne hovedtypen.

Det bør gjøres vegetasjonsøkologiske undersøkelser med sikte på å finne ut hvor stor variasjon i artssammensetning det er i T17 Aktiv skredmark. Det er vesentlig forskjell i artssammensetning mellom silt- og leirskred (S1∙hi) og skred på grovere substrater. Derimot er det usikkert om forskjellen mellom skredmark dominert av sand (S1∙fg) og skredmark dominert av grus (S1∙de) er stor nok til å opprettholde separate grunntyper, eventuelt om hvor langs en gradient i dominerende kornstørrelse grensa mellom to klasser bør trekkes. Det er mulig at det går en grense mellom mark med substrat som er finkornet nok til at sandgråmoser Racomitrium canascens agg. dominerer, og grovere substrat med sparsom mosedekning.

KI Kildevannspåvirkning er vesentlig for artssammensetning i aktiv skredmark, men variasjonen er lite er kjent. Særlig silt- og leirskred i raviner går helst der det slår ut kildevann, og slik sett er også kildevannspåvirkning med å øke SU Skredutsatthet og destabilisering av løsmassene.

Aktive jordskred (S1∙0) er inkludert som egen klasse, men det er usikkert om slike egentlig finnes. Historiske jordskredmarker finnes, men det er fortsatt åpent hvorvidt det finnes arealer som inneholder jord i henhold til definisjonen ovenfor og som er utsatt for gjentatte skred.