T15 Fosse-eng
Naturlig åpen, engpreget fastmark i fossesprutsonen ved fosser og fossestryk.
Hovedtypen finnes først og fremst i ytterkanten av fossesprutsonen, særlig rundt «foten» av en foss, mens fosseberg, som hører inn under T1 Nakent berg, dominerer nærmest fossen. T15 Fosse-eng har en frodig karplantevegetasjon på grunn av de lange periodene med konstant fuktig mikroklima. De fleste artene funnet i hovedtypen tåler imidlertid også tørrere perioder.
Vannspruten fra en foss har en utjevnende effekt på temperaturen gjennom året. Om sommeren er det kjøligere på en T15 Fosse-eng enn i tilgrensende områder lengre fra fossen, og om vinteren mildere inntil fossen eventuelt fryser til med is. Artene i denne hovedtypen må tåle innfrysing i is om vinteren. Fuktigheten vil avta langs en gradient vekk fra fossen fordi vanntilførselen og dråpestørrelsen avtar, fra tunge dråper nær fossen til fint «fossestøv» lenger unna.
Årsaken til at T15 Fosse-engene forblir åpne, også nedenfor skoggrensa, er at vedplanter tåler dårlig å fryse inn i is om vinteren. Innfrysing i is skjer i perioder med kuldegrader i lufta samtidig som vannet i fossen ikke er frosset. Artssammensetningen i hovedtypen har likhetstrekk med både kildevannspåvirkede utforminger av T4 Fastmarksskogsmark og T3 Fjellhei, leside og tundra.
Vettisfossen
Definisjon og avgrensning
T15 Fosse-eng skilles fra annen jorddekt fastmark ved at VS Vannsprutintensiteten (dLKM) er sterk nok til å forhindre utvikling av skogsmark. Skogdannelse forhindres der tilførselen av vannsprut er stor nok til å forårsake isinnfrysing om vinteren (VS∙bcd), noe vedplanter tåler dårlig.
Store fosser med sterk VS Vannsprutintensitet (VS∙e) kan forhindre jordsmonndannelse, og dermed også forekomst av T15 Fosse-eng. Slike arealer beskrives som «fosseberg» under hovedtypen T1 Nakent berg (T1-69 til T1-76).
Under skoggrensa kan hovedtypen forveksles med T16 Rasmarkhei og -eng og T18 Åpen flomfastmark. Arealer tilordnes T15 Fosse-eng dersom det er grunn til å tro at VS Vannsprutintensitet er årsaken til at arealet er åpent (VS∙b+).
Over skoggrensa kan hovedtypen forveksles med T3 Fjellhei, leside og tundra. Her går også grensen ved fosseyr (VS∙b+), det vil si at VS Vannsprutintensitet er sterk nok til at arealet hadde forblitt åpent om det hadde ligget under skoggrensa.
Grunntypeinndeling
T15 Fosse-eng er delt i to grunntyper, basert på variasjon innenfor én miljøvariabel:
KA Kalkinnhold (tLKM): Variasjon i artssammensetning langs denne variabelen gir grunnlag for inndeling i grunntypene T15-1 kalkfattig og intermediær fosse-eng (KA∙cde) og T15-2 kalkrik fosse-eng (KA∙fgh). VS Vannsprutintensiteten modererer og overstyrer effekten av andre miljøvariabler. Derfor er KA Kalkinnhold delt inn i kun to trinn og ekstremtrinn (KA∙a og KA∙i) er antatt ikke å være realisert.
Variasjon
For T15 Fosse-eng kan tre underordnede miljøvariabler (uLKM) beskrive ytterligere variasjon innenfor de to grunntypene:
VS Vannsprutintensitet: Forårsaker trolig variasjon innenfor hovedtypen, og det skilles derfor mellom T15 Fosse-eng med preg av fossestøv (VS∙bc) og fosseyr (VS∙d).
HI Hevdintensitet: Hovedtypen kan inngå i utmarksbeiter, som kan gi et mer eller mindre tydelig beitepreg (HI∙a).
KI Kildevannspåvirkning: Hovedtypen kan ha et frodig preg med stort innslag av storbregne- eller høgstaudearter. Dette kan indikere et skille mellom T15 Fosse-enger som bare tilføres vann fra fossen (KI∙0a) gjennom lufta og de som i tillegg påvirkes av svak kildevannstilførsel i marka (KI∙bc).
Kunnskapsbehov
Det er stort behov for mer kunnskap om T15 Fosse-eng. Særlig er det behov for kunnskap rundt miljøvariablene som gir grunnlag for inndelingen og beskrivelse av hovedtypen (gradientlengdeberegning). Det pågår et forskningsprosjekt som undersøker artssammensetningen langs variabelen VS Vannsprutintensitet.