T14 Rabbe
Mark på hevede terrengformer i fjellet og i Arktis som bærer klart preg av vindpåvirkning, særlig fordi det forårsaker mangel på stabilt snødekke om vinteren.
- Innhold
- Definisjon og avgrensning
Hovedtypen finnes fortrinnsvis på hevede (konvekse) terrengformer som fjelltopper, koller, rygger og svakt konvekse, bratte skråninger der vinden får godt tak. Snøfordeling i fjellet er relativt lik fra år til år, noe som skyldes at den dominerende vindretningen om vinteren i fjellet ofte er den samme - dvs. omkring nord. Derfor er ofte overgangen mellom lavdominert fjellhei (hovedtype T3 Fjellhei leside og tundra) og T14 Rabbe relativt skarp, markert ved skifte fra dominans av vedplanter som dvergbjørk Betula nana, vier- Salix spp. og andre lyngarter og reinlav-arter Cladonia spp., til dominans av vindherdige lavarter som rabbeskjegg Alectoria ochroleuca, gulskinn Flavocetraria nivalis og gulskjerpe F. cucullata. For å kunne leve på T14 Rabber, må karplanter ha tilpasninger til å tåle mekanisk slitasje som snø- og isskuring om vinteren, og stor toleranse for uttørking. Mange arter danner tette tuer eller matter.
Den dekker vanligvis små arealer, men kan i kontinentale fjellstrøk med små snømengder (østlige deler av fjellkjeden) dekke store, sammenhengende arealer. Ekstra sterk vindpåvirkning kan føre til vinderosjon (deflasjon) som resulterer i at finmaterialet eroderes bort, og flekker av naken grus står igjen. T14 Rabbe kan stedvis være påvirket av reinbeiting.
Rabbe med sterkt preg av deflasjon. Bildet viser ei pute av fjellpryd Diapensia lapponica, en art som har sin hovedforekomst på deflasjonsutsatte rabber. Arten er tilpasset det værharde miljøet ved kompakt vokseform og læraktige blader. Den nakne jorda er kolonisert av kvite og gulbrune levermoser, sannsynligvis dominerer kølleåmemose Gymnomitrion corallioides og rabbeåmemose Gymnomitrion concinnatum. Lavalpin bioklimatisk sone på Råtåsjøhø (Folldal, Hedmark), 1270 m o.h.
Definisjon og avgrensning
Hovedtypen finnes på hevede terrengformer i fjellet og i Arktis, hvor påvirkningen fra vind, beskrevet ved miljøvariabelen VI Vindutsatthet (VI∙a+), gir en regulerende forstyrrelse som begrenser artsutvalget til vindtolerante arter. Vinden forårsaker også mangel på stabilt snødekke om vinteren.
Den er ofte tydelig avgrenset mot T3 Fjellhei, leside og tundra i nedkant der vedplanter som dvergbjørk Betula nana, vier Salix spp. og andre lyngarter dominerer. Vedaktige arter som for eksempel musøre Salix herbacea, greplyng Kalmia procumbens, krekling Empetrum nigrum og rypebær Arctous alpina er likevel vanlige på T14 Rabber, men da ofte med en krypende og flattrykt voksemåte.
T14 Rabber forekommer ofte i mosaikk med T1 Nakent berg.
Grunntypeinndeling
T14 Rabbe er delt inn i tre grunntyper, basert på variasjon innenfor to miljøvariabler:
KA Kalkinnhold (tLKM): Det skilles mellom T14-1 kalkfattig og intermediær rabbe (KA∙abcde) og T14-2 kalkrik rabbe (KA∙fghi). Dette gjenspeiles i artssammensetningen, med kalkkrevende arter i den kalkrike utformingen, som for eksempel reinrose Drya octopetala.
VI Vindutsatthet (tLKM): Alle T14 Rabber er sterkt vindpregete (VI∙abc), men i T14-3 deflasjonsrabber (VI∙¤), er vindvirkningen så sterk at permanente plantesamfunn av flerårige arter ikke kan opprettholdes. Den er derfor skilt ut som egen grunntype.
Variasjon
Det finnes foreløpig ingen kunnskap om miljøvariabler som gir opphav til ytterligere variasjon innenfor hovedtypen.
Kunnskapsbehov
Det bør vurderes om det er miljøvariabler som kan være aktuelle som underordnet miljøvariabel (uLKM) for hovedtypen.
Vinddeflasjon virker direkte ødeleggende (disruptivt), det vil si hindrer etablering og opprettholdelse av permanente samfunn, ved å fjerne vegetasjon. Det synes som om deflasjon oppstår uavhengig av hvilke arter som dominerer, slik at det ikke finnes noen gradient i artssammensetning mellom typiske rabber (VI∙abc) og deflasjonsrabber (VI∙¤). VI Vindutsatthet regnes derfor som en faktor (LKMf) med to trinn for T14 Rabbe, ikke som en gradient (LKMg) med flere trinn.