1. Natur i Norge
  2. Natursystem
  3. Typeinndeling
  4. T Fastmarkssystemer

T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen

Arealer i fjærebeltet der saltanriking i eller nær markoverflata tidvis finner sted på grunn av fordampning av stagnerende sjøvann.

T11 Saltanrikingsmark opptrer først og fremst i svake forsenkninger, og forekommer både i landstrandbeltet (geolitoralbeltet) og i forsenkninger i bølgeslag- og bølgesprutbeltet (supralitoralbeltet). Sistnevnte er også kalt saltpanner.

Hovedtypen har en svært artsfattig, men karakteristisk vegetasjon dominert av ettårige og kortlevde flerårige sukkulenter, i tillegg til noen få andre spesielt salttolerante arter (halofytter). Én-artssamfunn og vegetasjonsfrie flekker er vanlig. Moser mangler helt i denne hovedtypen.

Creative Commons Attribution | Rune Halvorsen

Saltanrikingsmark i fjæresonen, her dominert av saltbendel Spergularia salina og salturt Salicornia spp. Osen, Nord-Gutvik, Leka, Nord-Trøndelag.

Definisjon og avgrensning

T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen defineres av de to differensierende miljøvariablene (dLKM) TV Tørrleggingsvarighet og SF Saltanriking av mark i fjærebeltet. Hovedtypen kan forekomme i landstrandbeltet (geolitoral) og opp til bølgesprutbeltet (øvre supralitoral TV∙k-) der marka i det minste er klart saltanriket (SF∙b+).

Det er en relativt tydelig terskel mellom svakt og klart saltanriket mark (SF∙a og SF∙b), der klart saltanriket mark typisk er svært artsfattig, men med utpreget spesialiserte arter. Ofte er dette sukkulenter som for eksempel salturt Salicornia europaea. Grensen mot graminid-dominerte T12 Strandenger er derfor oftest relativt skarp og tydelig.

T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen kan forveksles med M4 Eufotisk marin sedimentbunn og M7 Marin undervannseng, men begge disse forekommer i vannstrand-delen (hydrolittoral) av fjæresonen og ikke i landstrandbeltet.

Grunntypeinndeling

T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen er delt i tre grunntyper, basert på variasjon innenfor to miljøvariabler:

TV Tørrleggingsvarighet (tLKM): Innenfor denne hovedtypen skilles det mellom T11-1 nedre saltanrikingsmark på grus (geolitoral TV∙cdefgh) og T11-2 øvre saltanrikingsmark på grus (supralitoral TV∙ijk). Begge disse grunntypene forutsetter at sedimentet består av grus (S1∙de). Selv om grus er mer erosjonsutsatt enn finere sedimenter har disse grunntypene ofte større variasjon i artssammensetning enn de på silt og leire. Blant andre finnes gjerne saftmelde Suaeda maritima, havbendel Spergularia media og saltbendel S. salina i tillegg til salturt Salicornia europaea. Tangarter kan finnes innimellom. 

S1 Dominerende kornstørrelsesklasse (tLKM): T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen på silt og leire gir opphav til den tredje grunntypen T11-3 saltanrikingsmark på bløtbunn. Der finmateriale dominerer er én-artssamfunn med salturt Salicornia europaea typisk.

Creative Commons Attribution

Variasjon

Det finnes foreløpig ingen kunnskap om miljøvariabler som gir opphav til ytterligere variasjon innenfor hovedtypen.

Kunnskapsbehov

Det er behov for mer kunnskap om variasjonen i artssammensetning innenfor T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen. Særlig bør det undersøkes hvilke miljøvariabler (LKM) som er viktige nok til å bli lagt til grunn for inndeling i grunntyper.

Det finnes en god del variasjon i artssammensetning innenfor hovedtypen, men denne virker i liten grad å være forutsigbar i forhold til variasjon i miljøvariabler. Foreløpig er plassering i den vertikale soneringen i fjærebeltet (TV Tørrleggingsvarighet) og substratsortering (S1 Dominerende kornstørrelsesklasse) antatt å være de viktigste miljøvariablene. Trolig er substratsortering et uttrykk for erosjonsutsatthet. Det er mulig at det finnes systematisk variasjon i artssammensetning relatert til SF Saltanriking av mark i fjærebeltet. I så fall bør dette vurderes som tilleggsmiljøvariabel (tLKM) for hovedtypen.

.