T1 Nakent berg

T1 Nakent berg er den hovedtypen som normalt opptrer på berg i dagen, og som ikke er betinget av forstyrrende eller regulerende miljøvariabler som påvirker artssammensetningen i vesentlig grad.

Hovedtypen skilles fra T6 Strandberg, der artsmangfoldet i vesentlig grad er påvirket av TV Tørrleggingsvarighet og SA Marin salinitet (påvirkning fra tidevann og sjøsprøyt). Se T6 Strandberg for nærmere omtale. 

Bergsprekker, hulrom, små overheng o.l. som inngår som mikroelementer i nakne bergflater eller bergvegger, tilhører T1 Nakent berg når de er omgitt av T1 Nakent berg på alle kanter. Når de har minst én kant felles med en annen hovedtype på jorddekt mark, f.eks. bergrota under en bergvegg der denne går over i skogbunn, tilordnes disse den andre hovedtypen.

T1 Nakent berg er delt inn i 85 grunntyper, basert på variasjon innenfor ti miljøvariabler:

KA Kalkinnhold (hLKM). Det skilles mellom T1 Nakent berg som er temmelig og svært kalkfattig (KA∙ab), litt kalkfattig og svakt intermediært (KA∙cd), sterkt intermediært og litt kalkrikt (KA∙ef), temmelig og svært kalkrikt (KA∙gh), og ekstremt kalkrikt (KA∙i). Inndeling i hele fem trinn kommer av en stor artsutskiftining langs denne gradienten - større enn analyser for noen annen hovedtype. Variasjonen er særlig stor i den kalkrike enden av skalaen, med en lang rekke spesialister begrenset til de aller mest kalkrike lokalitetene på kalkstein og marmor (KA∙i). Artsutvalget er likevel lavere i de mest kalkrike bergene enn på f.eks. fyllitt, grønnstein og amfibolitt (KA∙gh).

UE Uttørkingseksponering (hLKM). Det skilles mellom T1 Nakent berg som ikke er eller er svært lite uttørkingseksponert (UE∙0a), temmelig lite uttørkingseksponert (UE∙bc), temmelig uttørkingseksponert (UE∙de) og svært uttørkingseksponert (UE∙fg).

OR Overrisling (hLKM). Det skilles mellom T1 Nakent berg som ikke er overrislet (OR∙0), som er sigevannspåvirket (OR∙ab) og som er overrislet (OR∙c). Variasjonen i artssammensetning langs KA Kalkinnhold og UE Uttørkingseksponering avtar med økende grad av OR Overrisling. Dette kommer trolig av at konstant fuktighet fremmer vekst av store moser, som dermed vokser over og dekker til «mikronisjer» som f.eks små sprekker, kløfter, lommer o.l. Siden slike mikronisjer er særlig egnet for mange små moser, vil disse artene bli konkurrert ut når tilgangen på mikronisjene avtar.

Alle kombinasjoner av KA Kalkinnhold og UE Uttørkingseksponering i bergvegger (HF∙+) gir opphav til 20 grunntyper. På sigevannspåvirkede (OR∙ab) berg (HF∙0ab) gir spesielle kombinasjoner av de samme variablene opphav til tolv grunntyper, mens de på overrislede (OR∙c) berg gir opphav til åtte grunntyper.

HF Helningsbetinget forstyrrelsesintensitet (tLKM). For denne hovedtypen er variabelen delt inn i bergknauser (HF∙0ab) med 0-80° helning og bergvegger (HF∙+) med 80-90° helning.

VF Vannpåvirkningsintensitet (tLKM). Variabelen brukes i denne hovedtypen for å beskrive “flomsoneberg”, dvs. berg i flomsonen langs elver og innsjøer (VF∙bcdef), som skiller seg fra berg som ikke er flomutsatt (VF∙a). Flomsoneberg har en særpreget artssammensetning, forskjellig fra den på overrislet berg (OR∙c), som har den mest nærstående artssammensetningen. Forskjellen tyder på at rennende vann, som kommer til uttrykk ved denne miljøvariabelen, krever andre tilpasninger enn (nesten) alltid å være i oppfuktet tilstand på grunn av OR Overrisling. Konsistent forskjell mellom «flomsonebergknaus» (HF∙0ab) og «flomsonebergvegg» (HF∙+) samt forskjeller langs KA Kalkinnhold, resulterer i åtte grunntyper for flomsoneberg.

VS Vannsprutintensitet (tLKM). Fosseregnpreget (VS∙e) T1 Nakent berg beskrives som “fosseberg”, og skiller seg fra T1 Nakent berg uten eller med svakt preg av vannsprut (VS∙0abcd). Fosseberg har en særpreget artssammensetning, forskjellig fra den på sigevannspåvirket berg (OR∙ab), som har den mest nærstående artssammensetningen. Konsistent forskjell mellom «fossebergknaus» (HF∙0ab) og «fossebergvegg» (HF∙+) samt forskjeller langs KA Kalkinnhold, resulterer i åtte grunntyper for fosseberg.

LA Langsom primær suksesjon (tLKM). Det er lagt til grunn at det er stor grad av tilfeldighet i artssammensetningen mellom berg som fortsatt er i tidlige faser av den LA Langsomme primære suksesjonen på T1 Nakent berg, også tusener av år etter isavsmeltingen. Derfor er miljøvariabelen meget grovt inndelt i pionérfase (LA∙0abcd) og konsoliderings- og ettersuksesjonsfase (LA∙ef+).

NG Naturlig gjødsling (tLKM). Variabelen brukes her for å beskrive T1-85 fuglestein og fugleberg (NG∙bcd¤), som er preget av nitrogengjødsling. Fuglegjødslete bergvegger karakteriseres ved forekomst av nitrofile lavarter. På strandberg er messinglav-beltet karakteristisk, mens fuglesteiner, f.eks. på fjellet kan ha en rik flora av oransje “fuglesteinsarter”. Moser responderer ikke forskjellig på fuglegjødsling og nitrogen tilført fra andre nitrogenkilder, og mosefloraen på fugleberg skiller seg derfor lite fra mosefloraen på T1 Nakent berg for øvrig. Det skilles ikke i KA Kalkinnhold på T1-85 fuglestein og fugleberg fordi NG Naturlig gjødsling overstyrer KA Kalkinnhold.

VI Vindutsatthet (tLKM). Variabelen brukes her for å beskrive to grunntyper med forskjellig KA Kalkinnhold som er svært sterkt vindpreget (VI∙bc), og som skiller seg fra T1 Nakent berg uten vindpreg og med temmelig sterkt vindpreg (VI∙0a). Disse grunntypene fanger opp knauser, store steiner o.l. på forblåste steder i fjellet med en spesiell artssammensetning, kanskje først og fremst av lav. Den sterke vinden (VI∙bc) gjør at marka også er svært uttørkingseksponert (UE∙fg).

SV Snødekkebetinget vekstsesongreduksjon (tLKM). Variabelen brukes i denne hovedtypen for å beskrive to grunntyper av “snøleieberg” med forskjellig KA Kalkinnhold, dvs. T1 Nakent berg i snøleier (SV∙abcd). Det er sannsynlig at denne variabelen overstyrer de fleste andre miljøvariabler (LKM), bortsett fra KA Kalkinnhold, og at slike bergknauser ikke er spesielt UE uttørkingseksponert siden de har langvarig snødekke og er knyttet til fjellet.

For denne hovedtypen kan to underordnede miljøvariabler (uLKM) beskrive ytterligere variasjon innenfor de 85 grunntypene:

BK Berggrunn med avvikende kjemisk sammensetning. Variabelen brukes for å beskrive T1 Nakent berg som er ultramafisk (BK∙a), jern-rikt (BK∙b), kobber-rikt (BK∙c) eller lavamark (BK∙d). Ultramafiske bergarter har høyt innhold av sjeldne tungmetallholdige mineraler og kan ha særlig høy pH. Lavamark (BK∙d) viser til  de særpregete lavamark-heiene på Bjørnøya som er dominert av heigråmose Racomitrium lanuginosum.

IF Isbetinget forstyrrelse. Variabelen er foreløpig inkludert som uLKM for å beskrive berg som er klart isforstyrrelsespreget eller preget av disruptiv isforstyrrelse (IF∙b¤), dvs. forstyrrelse som er stor nok til å hindre overlevelse av permanente samfunn.

De fire basisklassene av BK Berggrunn med kjemisk avvikende sammensetning (BK∙abcd) kan ved nærmere analyse av artssammensetningen, særlig for lav, vise seg å ha betydelig forskjellig artssammensetning sammenliknet med «normal» berggrunn. Dersom dette er tilfelle, skal miljøvariabelen oppgraderes til tilleggsmiljøvariabel (tLKM), som gir opphav til egne grunntyper. Dette bør undersøkes nærmere. 

Det bør gjøres vegetasjonsøkologiske studier og en generell sammenstilling av generaliserte artslistedatasett (fortrinnsvis flere, både for lav og moser fra andre regioner enn bare Vestlandet) for å teste nåværende grunntypeinndeling, dvs. gjøres en beregning av antall trinn (gradientlengdeberegning) for alle hovedmiljøvariabler (hLKM) og tilleggsmiljøvariabler (tLKM). Dette bør også gjøres for BK Berggrunn med kjemisk avvikende sammensetning, for å vurdere om denne bør oppgraderes til tLKM.

Det bør gjøres vegetasjonsøkologiske studier for å øke innsikten i relasjoner mellom enkeltvariabler som inngår i en eller flere av de foreslåtte miljøvariablene, særlig de som uttrykker fuktighetsvariasjon, dvs UE Uttørkingseksponering, OR Overrisling og VS Vannsprutintensitet samt for NG Naturlig Gjødsling.