Litoralbasseng er vannforekomster på fast fjell i fjærebeltet som er fysisk avgrenset fra havet, som regelmessig, men ikke permanent, tilføres havvann, og som ikke har permanent utløp til (og innløp fra) havet.

Litoralbasseng kjennetegnes ved stor miljøvariasjon, først og fremst i temperatur og salinitet, men også utsatthet for isskuring etc. Desto mindre vannvolum bassenget inneholder og sjeldnere bassenget tilføres nytt havvann, jo større blir miljøvariabiliteten. Saliniteten avtar når mye ferskvann tilføres (f.eks. ved snøsmelting eller etter mye nedbør) og øker ved langvarig sommertørke. Tendensen til islegging om vinteren er sterkere enn i havet utenfor, og i varmeperioder om sommeren kan vannet i små litoralbasseng bli sterkt oppvarmet. Artssammensetningen skiftes gradvis ut fra dominans av tangarter i store, dype litoralbasseng med vannutskifting ved hvert tidevannsskifte (SM∙1×TV∙1) via dominans av tarmgrønske (Ulva intestinalis) og grønndusk-arter (Cladophora-arter) i mindre litoralbasseng med sjeldnere utskifting av arter (SM∙2×TV∙2), til kraftig uttynning av artssammensetningen på bunnen i temporære litoralbasseng. Det kan være stor variasjon i artssammensetning mellom bunnsystemer i litoralbasseng med samme plassering langs antatt viktige miljøgradienter.

Definisjonsgrunnlag og avgrensning

Litoralbasseng som definert ovenfor skiller seg fra poll [«vannforekomst som er fysisk avgrenset fra havet, som regelmessig, men ikke permanent, tilføres havvann, som er skilt fra havet av en terskel ovenfor laveste fjærenivå, og som har permanent utløp til (og innløp fra) havet»] ved å mangle permanent forbindelse med havet. Størrelsesgrensa som er angitt for å skille litoralbasseng-bunn fra M1 Eufotisk fast saltvannsbunn (og M3Fast Fjærebelte-bunn; litoralbasseng har vanligvis minimal variasjon i vann-nivå fordi de stadig fylles med nytt saltvann og mangler permanent forbindelse med havet), mellom SM∙f og SM∙g, det vil vi at en vannforekomst må ha overflateareal < 2500 m2 og største dybde < 3 m for å kunne karakteriseres som et litoralbasseng, er ikke absolutt. Det ultimate kriteriet på litoralbasseng-bunn er at artssammensetningen er betydelig forskjellig fra artssammensetningen på normal fast saltvannsbunn.

Variasjon

Variasjonen i artssammensetning i og på litoralbasseng-bunn er lite undersøkt i Norge, og framlegget til inndeling baserer seg på diskusjoner i marin faggruppe, innspill bl.a. fra A. Pedersen (pers. medd.) og på det britiske MarLIN-systemet (Connor et al. 2004). Det er godt dokumentert at artssammensetningen endrer seg med økende miljøvariabilitet, men graden av samvariasjon i artssammensetning mellom vertikal plassering i fjærebeltet/vannutskiftingshyppighet på den ene siden og litoralbassengets størrelse/dybde på den andre siden er ikke kjent.(f.eks. hvorvidt et lite litoralbasseng i landstrandbeltet har en artssammensetning som systematisk er betydelig forskjellig fra artssammensetningen i et stort litoralbasseng i bølgeslagsbeltet). Bruk av SM og TV som to hLKM er derfor tentativt.

Forekomst av finmateriale i litoralbasseng-bunn påvirker artssammensetningen, bl.a. ved å hemme fastsittende flora og fauna. I tråd med inndelingen i MarLIN er derfor SE inkludert som tLKM for M9.

Kunnskapsbehov

Variasjon i artssammensetning i M9 Litoralbasseng-bunn og dennes relasjon til miljøforholdene. Det er særlig stort behov for kunnskap om i hvor stor grad artssammensetningen på litoralbasseng-bunn er spesifikk for hvert enkelt basseng og i hvor stor grad den er forutsigbar som en funksjon av viktige LKM.

Grunntypeinndeling

M9 er delt i 7 GT for kombinasjoner av hLKM 3 SM × 3 TV for SE∙1, + 2 GT for antatt realiserte kombinasjoner av SE∙2 med SM∙1 og SM∙2 for TV∙1.