Storkeiserlibelle
Anax imperator
-
- Lisens
- CC BY-SA 3.0
- Opphav
- Hallvard Elven
- Utgiver
- Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
- Last ned
- Rediger (Krever innlogging)
Storkeiserlibelle er Europas største øyenstikker. Den er en meget stor art med nesten helgrønt bryst. Hannen har himmelblå tegninger på bakkroppen. Stokeiserlibelle er etter 2013 funnet noen få ganger i Norge.
- Innhold
- Størrelse
- Kjennetegn
- Forvekslingsarter
- Totalutbredelse
- Utbredelse i Norge
- Levested og økologi
- Flyvetid
Størrelse
Kroppslengde 78–82 mm, vingespenn 110 mm.
Kjennetegn
Storkeiserlibelle er vår største øyenstikkerart. Brystet er overveiende grønt og har ensfarget grønne sider. Skulderstreker mangler, men hannen har to blå trekantflekker øverst på skulderen. Bakkroppen har lyse sidetegninger og en bred svart midtstripe. Hos modne hanner er de lyse tegningene blå. Hunner og umodne hanner har vanligvis grønne tegninger, men hunnen kan unntaksvis også være blå. Øynene er grønne og blå, eventuelt med brun innblanding.
Forvekslingsarter
Arten kan på grunn av brystets grønne sider forveklses med vassaloelibelle Aeshna viridis, men denne er mindre, har brede lyse skulderstreker, og har tydelige parflekker på bakkroppen. Den kan også forveksles med vandrekeiserlibelle Hemianax ephippiger, men denne har overveiende brunt bryst, og øynene mangler blå innblanding.
Totalutbredelse
Arten er utbredt i det meste av Europa, Asia og Nord-Afrika. Den har spredt seg nordover de siste par tiårene og har kolonisert hele Danmark og sydlige Sverige.
Utbredelse i Norge
Arten ble første gang funnet i Norge i 2013 ved Lindesnes i Vest-Agder. I årene etter er det gjort noen få funn langs kyststripa mellom Østfold og Agder.
Levested og økologi
Arten forekommer ved varme, næringsrike sjøer med mye kantvegetasjon og andre vannplanter. Den er meget territoriell. Nymfen blir 54–58 mm. I nordlige områder har den en 2-årig utvikling.
Flyvetid
Juni til slutten av august.