Torvmoselibelle
Aeshna subarctica
-
- Lisens
- CC BY-SA 3.0
- Opphav
- Göran Liljeberg
- Opphav
- Hallvard Elven
- Utgiver
- Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
- Last ned
- Rediger (Krever innlogging)
Torvmoselibelle er en nokså mørk storlibelle med gule til blå flekker, som liker seg på blautmyra. Den er dobbeltgjenger til starrlibelle Aeshna juncea som den også flyr sammen med.
- Innhold
- Størrelse
- Kjennetegn
- Forvekslingsarter
- Totalutbredelse
- Utbredelse i Norge
- Levested og økologi
- Flyvetid
Størrelse
Hunn av torvmoselibelle Aeshna subarctica. Arten er nesten identisk med starrlibelle Aeshna juncea som den ofte flyr sammen med. Den kan blant annet kjennes på at den mangler gul flekk bak øyet.
Hann av torvmoselibelle Aeshna subarctica i flukt. Merk det helsvarte bakhodet.
Hunn av torvmoselibelle Aeshna subarctica i egglegging. Eggene legges i flytende torvmose.
Kroppslengde 70–73 mm, vingespenn 88–94 mm.
Kjennetegn
Hannen er svart med smale gule skulderstreker, smale gule til blå diagonalbånd på siden av brystet, og en mosaikk av små, lyse parstriper og parflekker på bakkroppen. Hos kjønnsmodne hanner er disse stripene og flekkene alternerende gule og blå eller (ofte) mer rent blå. Hunnen er mørkebrun til svart, har svakt utviklede skulderstreker, og kan ha gule flekker eller være farget som hannen. Begge vingepar har brunlig framkant.
Forvekslingsarter
Torvmoselibelle er svært lik flere andre Aeshna-arter, først og fremst starrlibelle A. juncea samt takrørlibelle A. serrata. Den kan skilles fra disse på følgende trekk: Det svarte T-merket på pannen har kort, tykk midtstrek (lengre og smalere hos serrata). Den svarte linjen mellom pannen og ansiktet er jevnbred eller utvidet mot sidene (avsmalnende hos starrlibelle). Hodet er helsvart bak øynene (starrlibelle har en gul flekk bak hvert øye. Takrørlibelle er helsvart eller har en kort gul stripe helt inntil øyekanten). Vingens framkant er brunlig (gul hos starrlibelle og takrørlibelle). Membranulen (den ugjennomsiktige cellen innerst/bakerst på vingen) er tofarget lysegrå-mørkegrå (ensfargt hvitgrå hos takrørlibelle). Mellom diagonalbåndene på siden av brystet finnes det vanligvis tre gule flekker (vanligvis kun én hos starrlibelle, variabelt hos takrørlibelle). Hunnen har korte skulderstreker (lange hos takrørlibelle). Hannens nedre analvedheng sett ovenfra er om lag halvparten så langt som de øvre (kortere hos takrørlibelle). De øvre vedhengene sett fra siden er relativt rette (krummer kraftig opp hos takrørlibelle).
Totalutbredelse
Hann av torvmoselibelle Aeshna subarctica. Arten er en av våre største storlibeller. Den forekommer langs tjern med flytematter av torvmose.
Arten har en nordlig og østlig utbredelse i Europa. Den mangler i store deler av øvrige Europa, men forekommer lokalt i Tyskland, Polen og Danmark. Arten finnes også i Nord-Amerika.
Utbredelse i Norge
Utbredelsen er lite kjent, men arten finnes sannsynligvis sparsomt over det meste av landet nord til Nordland (og kanskje lenger gitt at det finnes et enkelt funn fra Finnmark).
Levested og økologi
Arten finnes ved små dystrofe myrtjern som er rike på torvmoser (Sphagnum) i bløte, grøtaktige matter. Den tåler surt vann (pH 4.5–5). Nymfen blir 40–45 mm. Utviklingen tar fra 3–5 år.
Flyvetid
Juli til september.