Starrlibelle er den vanligste storlibellen i Norge. Den er en stor, brun til svart art med en mosaikk av gule til blå flekker.

Størrelse

Hann av starrlibelle Aeshna juncea i flukt. Den lille gule flekken bak øyet skiller arten fra nærstående arter.

Hunn av starrlibelle Aeshna juncea. Hunnen har vanligvis gulgrønne flekker, men kan unntaksvis være blå som denne.

Kroppslengde 74–76 mm, vingespenn 88–96 mm.

Kjennetegn

Hannen er svart med smale gule skulderstreker, smale gule til blå diagonalbånd på siden av brystet, og en mosaikk av lyse parstriper og parflekker på bakkroppen. Hos kjønnsmodne hanner er disse stripene og flekkene alternerende gule og blå. Hunnen har brunere grunnfarge, smalere skulderstreker og vanligvis mer ensfargede flekker i gult eller grønt, men kan også være farget som hannen. Vingene er ofte noe bruntonede. Begge vingepar har gul framkant.

Forvekslingsarter

Starrlibelle er svært lik flere andre Aeshna-arter, først og fremst torvmoselibelle A. subarctica og takrørlibelle A. serrata. Den kan skilles fra disse på følgende trekk: Det svarte T-merket på pannen har kort, tykk midtstrek (lengre og smalere hos takrørlibelle). Den svarte linjen mellom pannen og ansiktet smalner av mot sidene (jevnbred hos torvmoselibelle). Hodet har en gul flekk bak hvert øye (torvmoselibelle har helsvart bakhode, takrørlibelle helsvart eller med kort gul stripe helt inntil øyekanten). Vingens framkant er gul (brunlig hos torvmoselibelle). Membranulen (den ugjennomsiktige cellen innerst/bakerst på vingen) er tofarget lysegrå-mørkegrå (ensfargt hvitgrå hos takrørlibelle). Mellom diagonalbåndene på siden av brystet finnes det vanligvis i høyden én gul flekk (vanligvis tre hos torvmoselibelle, variabelt hos takrørlibelle). Hunnen har korte skulderstreker (lange hos takrørlibelle). Hannens nedre analvedheng sett ovenfra er om lag halvparten så langt som de øvre (kortere hos takrørlibelle). De øvre vedhengene er relativt rette sett fra siden (krummer kraftig opp hos takrørlibelle).

Totalutbredelse

Hann av starrlibelle Aeshna juncea i flukt. Arten er en sterk flyger som bruker mye tid på å patruljere på utkikk etter bytter, partnere og rivaler.

Arten er utbredt i Nord- og Mellom-Europa samt Storbritannia. Den har lokale forekomster i Alpene og Pyreneene. Arten mangler i store deler av Frankrike og i Middelhavsområdet. Arten finnes også i Nord-Amerika.

Utbredelse i Norge

Arten er vanlig over hele landet. Den er den vanligste storlibellen i Norge.

Levested og økologi

Arten kan påtreffes ved de fleste vann, men foretrekker små, næringsfattige, sure vann og myrer. Nymfen blir 40–50 mm. Utviklingen tar 2–3 år.

Flyvetid

Slutten av juni til september, med tyngdepunkt i juli.