1. Arter på nett
  2. Øyenstikkere Odonata
  3. Vannymfer Zygoptera
  4. Blåvannymfer Coenagrionidae
  5. Coenagrionidae 2

Sørblåvannymfe Coenagrion puella (Linnaeus, 1758)

Forrige Opp Neste

Sørblåvannymfe er en liten og variabel blåvannymfe som følger kyststripa fra Østfold til Hordaland.

Størrelse

Sørblåvannymfe.
Creative Commons Attribution | Ove Bergersen

Hann av sørblåvannymfe Coenagrion puella. Arten er meget variabel og ligner flere andre arter, især fagerblåvannymfe C. pulchellum. Hannen har svarte sidestreker på flere av bakkroppsleddene og en kraftig U-formet tegning på det andre bakkroppsleddet.

Kroppslengde 33–37 mm, vingespenn 40–47 mm.

Kjennetegn

Hannen er svart og blå med blå øyne. De svarte tegningene på bakkroppsleddene er dratt ut i tydelige linjer langs sidene. Hannens andre bakkroppsledd har en U-formet svart tegning (dvs uten "stett"), sjeldnere Y-formet (med "stett") . Hunnen finnes i flere fargevarianter; en gulgrønn, en mørk med kraftige svarte tegninger, og en blå og lysere variant.

Forvekslingsarter

Hannen kan skilles fra de øvrige Coenagrion-artene unntatt fagerblåvannymfe C. pulchellum på de blå øynene (NB. også innsjøvannymfe Enallagma cyathigerum har blå øyne). Arten er meget lik fagerblåvannymfe. Hannene skilles sikrest på genitalienes utforming; hos sørblåvannymfe er de øvre analvedhengene tydelig separert, mens de hos fagerblåvannymfe berører hverandre. Hunnen bestemmes sikrest på fasongen på halsskjoldets bakkant.

Spydblåvannymfe.
Spydblåvannymfe Coenagrion hastulatum (Charpentier, 1825)
Måneblåvannymfe.
Måneblåvannymfe Coenagrion lunulatum (Charpentier, 1840)
Klypeblåvannymfe.
Klypeblåvannymfe Coenagrion armatum (Charpentier, 1840)
Fagerblåvannymfe.
Fagerblåvannymfe Coenagrion pulchellum (Van der Linden, 1825)
Nordblåvannymfe.
Nordblåvannymfe Coenagrion johanssoni (Wallengren, 1894)

Totalutbredelse

Arten er den vanligste Coenagrion-arten i Europa. Den er vanlig i hele Mellom-Europa og østover inn i Russland. Den finnes i store deler av England, og i de fleste landene ved Middelhavet. Den finnes sør i Sverige og i Finland.

Utbredelse i Norge

Arten er sørlig og kystnær. Den følger kysten fra Østfold til Vest-Agder med enkeltfunn videre nordvestover til midt i Hordaland. I Buskerud funnet så langt inn som Hønefoss.

Levested og økologi

Arten forekommer i en rekke ulike miljøer med ulik vannkvalitet, men fortrinnsvis i stillestående vann og innsjøer, ofte under den marine grense. Nymfen blir 22–26 mm. Den lever og overvintrer i vegetasjonsbeltet. Utviklingen er 1–2 årig. Larver av døgnfluer (Cloeon spp.) antas å være viktig næring.

Flyvetid

Juni til august, med tyngdepunkt i juli.