Sørblåvannymfe
Coenagrion puella
Sørblåvannymfe er en liten og variabel blåvannymfe som følger kyststripa fra Østfold til Hordaland.
- Innhold
- Størrelse
- Kjennetegn
- Forvekslingsarter
- Totalutbredelse
- Utbredelse i Norge
- Levested og økologi
- Flyvetid
Størrelse
Kroppslengde 33–37 mm, vingespenn 40–47 mm.
Kjennetegn
Hannen er svart og blå med blå øyne. De svarte tegningene på bakkroppsleddene er dratt ut i tydelige linjer langs sidene. Hannens andre bakkroppsledd har en U-formet svart tegning (dvs uten "stett"), sjeldnere Y-formet (med "stett") . Hunnen finnes i flere fargevarianter; en gulgrønn, en mørk med kraftige svarte tegninger, og en blå og lysere variant.
Forvekslingsarter
Hannen kan skilles fra de øvrige Coenagrion-artene unntatt fagerblåvannymfe C. pulchellum på de blå øynene (NB. også innsjøvannymfe Enallagma cyathigerum har blå øyne). Arten er meget lik fagerblåvannymfe. Hannene skilles sikrest på genitalienes utforming; hos sørblåvannymfe er de øvre analvedhengene tydelig separert, mens de hos fagerblåvannymfe berører hverandre. Hunnen bestemmes sikrest på fasongen på halsskjoldets bakkant.
Totalutbredelse
Arten er den vanligste Coenagrion-arten i Europa. Den er vanlig i hele Mellom-Europa og østover inn i Russland. Den finnes i store deler av England, og i de fleste landene ved Middelhavet. Den finnes sør i Sverige og i Finland.
Utbredelse i Norge
Arten er sørlig og kystnær. Den følger kysten fra Østfold til Vest-Agder med enkeltfunn videre nordvestover til midt i Hordaland. I Buskerud funnet så langt inn som Hønefoss.
Levested og økologi
Arten forekommer i en rekke ulike miljøer med ulik vannkvalitet, men fortrinnsvis i stillestående vann og innsjøer, ofte under den marine grense. Nymfen blir 22–26 mm. Den lever og overvintrer i vegetasjonsbeltet. Utviklingen er 1–2 årig. Larver av døgnfluer (Cloeon spp.) antas å være viktig næring.
Flyvetid
Juni til august, med tyngdepunkt i juli.