Cypriakreps
Cypria opthalmica
Cypriakreps er lett kjennelig på den karakteristiske skallformen, og på skallets overflate, som er speilblankt og glatt. Arten er vanlig på Østlandet og følger kysten nordover til Møre, men er ikke registrert lenger nord.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
Kjennetegn
Cypriakreps (opthalmica = den stor-øyde) er en vakker, brun-melert muslingkreps som lar seg bestemme også uten preparering. Det brunspraglete mønsteret, med islett av gul-toner og nesten rødfiolette partier, er typisk, selv om det kan være noe ulikt utpreget. Øyeflekken er stor og tydelig. Sideprofilen er uvanlig høyreist, med høyeste punkt på midten, hvorfra omrisset faller bratt bakover og fremover, slik at den fremstår som regulært trekantet (figur 1). I front, og til en viss grad også i nedre bakkant, har venstre skall en bred transparent fremspringende kant. Fra ryggsiden fremstår omrisset som smalt, og venstre skall overlapper tydelig både i front og bak. Skallenes overflater er glassaktig blanke, med enkelte lange hår, og lengden er 0,6 til 0,7 mm. De to siste trekkene er viktig, fordi slekten Cypria i Norge er representert med to arter, som begge er vanlige. Cypriakreps kan forveksles med C. exsculpta, som har samme sideprofil og farge, men som er større (alltid > 0,76 mm, gjerne over 0,85), og som i tillegg har en skalloverflate forsynt med fine striper og riller. Disse kan være vanskelige å se, men ved økt forstørrelse og gjennomgående lys blir de tydelige. – Etter preparering er særlig hårene på rensebeinets ytterste ledd slektstypiske kjennetegn, med ett langt og to helt korte hår, og et knippe lange hår på svømmebeina. De to Cypria-artene er, sammen med hvitmuslingkreps (Candona candida), stripemuslingkreps (Cyrpidopsis vidua) og nøttemuslingkreps (Cyclocypris ovum), de vanligste artene av muslingkreps i på Østlandet, men de forsvinner raskt nord for Dovre. Hanner er vanlige.
Økologi
Cypriakreps kan danne ekstreme tettheter i dammer uten fisk, der den lever blant råtnende løv, gjerne i områder med lite lys. Den er tolerant overfor eutrofiering og lave oksygenkonsentrasjoner, og er også funnet på flere hundre meters dyp i større innsjøer. Den er heller ikke uvanlig i stilleflytende bekker og elver, ikke minst der det er høyt innhold av detritus. Cypriakreps overvintrer som adulte på Østlandet, og kan være til stede allerede tidlig på våren.
Utbredelse
Cypriakreps er vanlig på hele Østlandet og langs kysten nordover til Møre, men er hittil ikke funnet lenger nord. Arten har ellers holarktisk utbredelse.
Referanser
Meish C (2000). Freshwater Ostracoda of Western and Central Europe. Süsswasserfauna von Mitteleuropa 8/3. Spektrum Akademischer Verlag, Heidelberg.
Sars GO (1928). An account of the Crustacea of Norway with short descriptions and figures of all the species. Bergen Museum, Bergen.