Sadelmuslingkreps Dolerocypris fasciata (O.F. Müller, 1776)

Sadelmuslingkreps Dolerocypris fasciata har både form og farger som gjør at den lett kan bestemmes. Sett fra ryggsiden er skallet langstrakt og ovalt, og høyre skall overlapper tydelig, særlig foran. I sideprofil er høyeste punkt på ryggen midt på eller svakt foran midten. Bakover faller rygglinjen noe brattere enn fremover, og den avsluttes med en bratt kort sving, mens skallhøyden holder seg lenger fremover, noe som gjør avrundingen i front bredere (figur 1). På undersiden er skallet nesten rett. Fargen er gul til gulgrønn, med en bred, tverrgående sadel i mørkere grønt. Hos utvokste kan ofte eggstokkene med rekker av modnende (rødlige) egg sees gjennom skallet. Øyeflekken er markert, og skall-lengden varierer fra 1,3 til 1,6 mm. Etter preparering er særlig de lange hårene på svømmebeina typiske. Uropodene er langstrakte, med et lite hår nær klørne. Klørne er forskjellige i lengde og grovt sagtannet.

Sars (1928) gjorde kun to funn av sadelmuslingkreps, begge i næringsrike dammer på kulturmark nær Oslo. Senere kartlegging har i hovedsak funnet arten i dammer, tjern og innsjøer i lavlandet østafjells, særlig der det har vært innslag av torvmose, myr og barskog. Den er en god svømmer, og kan også dukke opp i planktonprøver. Reproduksjonen er partogenetisk, og hanner er ikke kjent. I Norge danner sadelmuslingkreps trolig én generasjon i året, med egg som klekker om våren og reproduserer gjennom sommeren, før populasjonen forsvinner om høsten.

I Norge er sadelmuslingkreps vanlig i de rette habitater på Østlandet, som i Hurdalssjøen, eller i små skogstjern med torvmyr i Nordmarka, eller i Indre Østfold. Arten er hittil ikke funnet i høyereliggende strøk, og nord for Dovre er det kun gjort få funn (Fiplingdalen sør for Hattfjelldal). Fra Lappland er arten ellers registrert av Iglikowska og Namiotko (2012). Den er kjent fra det meste Europa, men sjeldent i høye tettheter, og den blir mindre vanlig mot sør. Utbredelsen er holarktisk.