Bekkemuslingkreps Potamocypris pallida Alm, 1914

Bekkemuslingkreps (pallida = gulgrønn) er forholdsvis kort, med en skall-lengde fra 0,6 til 0,75 mm. Høyeste punkt på ryggen er noe foran midten, og sammenlignet med andre muslingkreps er den påfallende høy, nærmest kuppelformet, over ryggen. Langs rygglinjen er høyre skall høyere enn det venstre, slik at øvre rand er synlig i sideprofil fra venstre (figur 1). Fargen varierer i blekt gul til grønn, og skallene er behåret. Sett fra ryggsiden overlapper høyre skall noe i front, og venstre skall mer utpreget bak. Etter preparering er følgende trekk viktige: Svømmehårene på 2. svømmebein er av forskjellig lengde og redusert til en kort bust, som bare rekker frem til foran midten på neste beinledd. Kloen på gangbeinet er lang og jevnt buet, og ytterst besatt med en rekke fine tenner (kan være vanskelige å se). Den største maxillulære palpen (som er en del av spiseapparatet) har et ekstra, kort og bredt spatelformet «blad», med fem hårlignende spiner langs ytre rand.

Bekkemuslingkreps er vanlig i kilder og oppkommer på myr i fjellheimen, der den kan finnes i høye tettheter. Også i vass-sig i viersonen og i fjellbjerkeskogen er den ofte å finne. Den er også vanlig i næringsfattige elver og stilleflytende bekker, fortrinnsvis nær kilder og i klart vann. I lavlandet er den så langt ikke påvist.

I Norge finnes bekkemuslingkreps fra heiene på Sørvestlandet, og gjennom den sørnorske fjellheimen, nordover til Lofoten. Den finnes spredt i de fleste europeiske land, særlig i fjellområder og i kildevanns-soner. Arten er også rapportert fra Canada, og utbredelsen er etter alt å dømme holarktisk.