Strihårmuslingkreps
Pseudocandona rostrata
Figur 1
Strihårmuslingkreps Pseudocandona rostrata er hvit og besatt med stive hår. Høyeste punkt på ryggen er bak midten, og rygglinjen beskriver en ganske rett og svakt fallende linje fremover. I front er skallene foldet leppeaktig ut («rostrata»).
Strihårmuslingkreps er den vanligste representanten av slekten Pseudocandona. Den finnes i mange innsjøer og tjern, men sjeldent i større tettheter. Sikker bestemmelse krever preparering, og da er det særlig formen på ett av hårene ytterst på rensebeinet man må se etter.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
Kjennetegn
Figur 2
Over: I mikroskopet kan strihårmuslingkreps bestemmes ved det typiske korte håret på ytterste ledd av rensebeinet, som er jevnt krummet og peker nedover (se P. albicans for sammenlikning). Under: Zenkers organ, som er hannenes spermiepumper, er godt synlige hos strihårmuslingkreps.
Flere arter av slekten Pseudocandona er vanlige i Norge, men mest utbredt er strihårmuslingkreps («rostrata» = nebbformet). Den er perlemorshvit eller gjennomskinnelig, med blank overflate, som er besatt med lange, stive hår. Sett fra siden er høyeste punkt på skallet tydelig bak midten, mens rygglinjen skråner jevnt og rett fremover før den rundes av i front, noe som gir profilen et litt «gaupeaktig» preg (figur 1). Dette er ellers et karaktertrekk ved slekten. Vanlig størrelse er 1,1 mm. Sett fra ryggsiden er strihårmuslingkreps smalere enn hvitmuslingkreps, og i front avsluttes skallene til en smal leppelignende «trut» (rostrum). Denne er imidlertid noe asymmetrisk, ved at høyre skall har en dypere innbuktning enn venstre. Skallene er fint punktert, og under svinger hvert av dem inn i en liten buet fold. Venstre skall overlapper både i front og bak. Under mikroskopet er flere trekk typiske: Basisleddet av rensebeinet har tre hår (dette er kjennetegnet for hele slekten). Det nest ytterste leddet er delt, og det korte håret på ytterste ledd (h1) er krummet og tydelig bøyd nedover. Videre har 2. ledd på den mandibulære palpen 3 lange hår, og det midtre håret på det nest ytterste leddet er glatt og uten side-hår (hos hvitmuslingkreps er denne fjærformet). Kjønnfolden er regelmessig U-formet, og den ytterste kloen på svømmebeinet er svært kort. Hanner er vanlige og er lett gjenkjennelige på de fire buete sædkanalene. Også Zenkers organ er ofte synlig gjennom valvae hos hannene (Figur 2).
Økologi
Strihårmuslingkreps finnes både i små dammer og innsjøer, og både i strandsonen og på større dyp. Man finner den for eksempel stadig i sivet langs land i mange mesotrofe innsjøer. Den reproduserer til flere årstider, og adulte individer kan observeres gjennom hele sommerhalvåret, men flest utvokste finnes på forsommeren. Arten er vanlig, men oftest fåtallig til stede. Som andre Candonider mangler den svømmehår og beveger seg krypende i substratet eller på biofilmen blant mikroalger på større planter.
Utbredelse
Strihårmuslingkreps er vanlig over hele landet, både i lavlandet og på høyfjellet. Den er vanlig i beskyttede bukter i flere av de store sjøene på Østlandet, blant annet i nordenden av Hurdalssjøen. Men den er også funnet i dammer på Finnmarksvidda, i tjern og myrdammer langs Nordlandskysten, og flere steder på Sørlandet.
Referanser
Iglikowska A og Namiotko T (2012). The non-marine Ostracoda of Lapland: changes over the past century. Journal of Limnology 71/2: 237-244.
Meish C (2000). Freshwater Ostracoda of Western and Central Europe. Süsswasserfauna von Mitteleuropa 8/3. Spektrum Akademischer Verlag, Heidelberg.
Sars GO (1928). An account of the Crustacea of Norway with short descriptions and figures of all the species. Bergen Museum, Bergen.