Tenthredo vespa Retzius, 1783

Hunner: Svart. Munndeler, en smal stripe langs forbrystets fremkant, bakre kant av 1. og 4. og 5. bakkroppsegment samt en stor flekk på 8. og 9. segment gule. Leggene, føttene og delvis lårene er brunaktige. Antennene er relativt korte og svarte, men det 1., og ofte det 2. antennesegment rødt. Vingelokket er rødt. Vingene er klare med mørke årer. Langs vingens øvre ytterkant finnes en karakteristisk mørk skygge som går helt ut mot spissen. Vingemerket er gult. Hannen: Ligner hunnen, men 1. antennesegment er ofte sort. 11−12 mm.

Note: Denne arten minner i habitus mye om en stor graveveps (Crabronidae). Arten kan dessuten også minne noe om T. amoena og T. neobesa.

Arten foretrekker varme lokaliteter. De voksne insektene oppsøker hyppig blomster, særlig skjermplanter (Apiaceae).

Arten er oppgitt å gå på en lang rekke vidt forskjellige planter, deriblant syrin, (Syringa vulgaris), ask (Fraxinus excelsior), kaprifol (Lonicera caprifolium) og korsved (Viburnum opulus) (Taeger et al. 1998). I Finland er tindved (Hippophaë rhamnoides) oppgitt som vertsplante og T. vespa følger utbredelsen til tindved i Finnland (Vikberg & Itämis 1999). Om T. vespa benytter tindved i Norge, er ikke kjent. Under forsøk har man sett at hunnen bruker opptil 60 sekunder på å legge egg på et blad. Hun legger som regel eggene enkeltvis, men hun kan også legge dem i mindre grupper på 2-3 egg. Der hunnen blir gitt valget mellom ulike planter, legger hun gjerne egg på planter som larvene ikke spiser, som f. eks. gullris (Solidago virgaurea). Faktisk var gullris under disse forsøkene den foretrukne planten å legge egg på, til tross for at hunnen også kunne velge planter som larvene spiser (Vikberg & Itämis 1999).  

Flygetiden er fra siste halvdel av juni til begynnelsen av august. Flest funn er gjort i juli.

T. vespa er hovedsakelig utbredt i kyststrøk fra Østfold til Trondheimsfjorden. Fra Sør-Norge er den også funnet enkelte steder i innlandet, bl.a. i indre Telemark. Arten er relativt vanlig i kystnære strøk i Østfold. Ellers har arten en mer spredt utbredelse, men den kan opptre ganske tallrikt på lokalitetene.

Utbredelse omfatter store deler av Europa. Videre strekker utbredelsen seg østover gjennom Midtøsten til Kaukasus og Sibir. Arten er vanlig i utbredelsesområdet, men særdeles vanlig i Mellom-Europa.