Tenthredo olivacea Klug, 1817

| Kim Abel

| Kim Abel | Biofokus

• Tenthredo olivacea Klug, 1817
• 
• Lisens
• CC BY 3.0
• Opphav
• Kim Abel
• Utgiver
• Biofokus
• Last ned (593.6 KB)
• Rediger (Krever innlogging)

Tenthredo olivacea hunn. Lys alpin form. Meall nan Tarmachan, Perthshire, Skottland. 05.06.2010. Leg. Ole J. Lønnve.

Hunnen: Grønn. Svarte tegninger finnes på pannen, enkelte på brystets overside samt en tykk stripe på oversiden av bakkroppen (2.−7. segment). Lår og legger på alle ben har en svart stripe på innsiden. Antennene har svart overside og grønn underside. Vingene er klare med mørke årer. Vingemerket og costa er grønt. Hannen: Ligner hunnen, men bakkroppens overside er mindre svart. Utbredelsen av svarte tegninger hos denne arten ser ut til å variere lite hos oss, men i Alpene og i Skottland forekommer individer som er lysere enn i Norge. Hos tørre eksemplarer vil den grønne fargen normalt falme, slik at eksemplarer i samlinger ofte er ganske blasse. 9−12 mm.

Note: T. olivacea blir ofte forvekslet med arter innen Rhogogaster. Den ligner mye på disse både i utseende og habitus. Dessuten forekommer de ofte i de samme habitater og på samme tid.

Arten forekommer i flere typer habitater. I Norge er den særlig vanlig i høyereliggende skog og i bjørkebeltet. Den går også opp i vierbeltet. Typiske steder er litt åpen skog, kanter eller elvestrekninger med frodig undervegetasjon. Arten søker hyppig til blomster, særlig i fjellet er den ofte å finne på fjellkvann (Angelica archangelica archangelica). De voksne insektene jakter andre insekter, deriblant sine artsfrender.

Arten er oppgitt å gå på en lang rekke vidt forskjellige planter (Taeger et al. 1998). Ved eggleggingsforsøk der en hunn ble tilbudt en rekke ulike planter, valgte hunnen å legge egg på engsoleie (Ranunculus acris), krypsoleie (R. repens), engforglemmegei (Myosotis scorpioides), praktveronika (Veronica austriaca ssp. teucrium), og groblad (Plantago major) (Beneŝ 1987). Larvene derimot, foretrakk kun groblad og ulike soleier. Av disse var krypsoleie den mest foretrukne. For beskrivelse av larven, se Beneŝ (1987).

Flygetiden er fra juni til begynnelsen av august, avhengig av år, breddegrad og høyde over havet.

Arten er utbredt over hele Norge og er en av våre vanligste planteveps. Den er derimot mer vanlig i innlandsstrøk og i høyereliggende skog og i fjellet enn i lavlandet i Sør-Norge. I kystnære strøk i Sør-Norge finnes den knapt.

I Europa er dette først og fremst en fjellart. Utbredelsen omfatter ellers nordlige deler av Russland øst til Kamtsjatka. Den forekommer også i Nord-Amerika.