Tenthredo mesomela Linnaeus, 1758

Tenthredo mesomelas hører til en gruppe Tenthredo-arter som er svært like og vanskelige å skille i felt (Tenthredo mesomelas-gruppen, underslekt Eurogaster ). I Norge forekommer tre arter i denne gruppen; T. mesomelas, T. obsoleta og T. mioceras. T. mesomelas og T. obsoleta har omtrent overlappende utbredelse og er vanlige, mens T. mioceras er sjelden, og er bare kjent fra Østlandet. T. mesomelas og T. mioceras ligner svært på hverandre, og kan være vanskelige å skille, spesielt hunnene. T. obsoleta er mørkere enn de to andre, og hunnene lar seg som regel skille ved at brystets sider og underside er nesten helt svart. Ellers har T. mesomelas som regel litt lenger antenner enn de to andre artene, men dette er ingen god karakter (Benson 1943).

Hunnen: Grønn. Hodet er svart med grønne munndeler og kinn. Antennene er svarte. Forbrystet, vingelokk og scutellum grønt. Resten av brystets overside er svart. Brystets sider er svart med to store grønne partier på hver side av en vertikal svart linje. Bakkroppen er grønn med svart overside. En tynn stripe langs bakkanten til hvert ledd er grønn. Bena er grønne med en kraftig svart stripe på oversiden av lår, legger og føtter. Bakføttene er for det meste svarte. Vingene er klare med mørke årer. Vingemerket er svart. Hos spesielt eksemplarer fra lavlandet i Sør-Norge, kan det være litt tendens til en mørk skygge ytterst på forvingen. Hos individer fra høyereliggende- og nordlige strøk, er denne tendensen mindre eller ikke til stede. Hannen: Ligner hunnen, men oversiden av bakkroppen er mindre svart, og den fortoner seg mer som svatstripet. 9,5−13 mm. Indiver fra lavlandet er som regel litt større enn individer fra høyereliggende- og nordlige strøk.

Arten forekommer i flere typer habitater. Typiske steder er litt åpen skog, kanter eller elvestrekninger med frodig undervegetasjon. Arten søker til blomster, særlig i fjellet er den ofte å finne på fjellkvann (Angelica archangelica archangelica), mens den i lavlandet ofte kan finnes på sløke (Angelica sylvestris) og til dels andre skjermplanter. De voksne insektene er aggressive og jakter andre insekter, deriblant sine artsfrender. Ofte finner man dem sittende på blader, gjerne ganske lavt, på trær og busker.

Arten er oppgitt å gå på en lang rekke vidt forskjellige planter, bl.a. storborre (Arctium lappa), selje (Salix caprea) og planter innen bjørnekjeksslekta (Heracleum), soleieslekta (Ranunculus), bjørnebærslekta (Rubus) og veronikaslekta (Veronica) (Taeger et al. 1998). Artens vertsplantevalg er ikke tilstrekkelig klarlagt, og dette temaet trenger videre utredning.

Flygetiden strekker seg fra slutten av mai til begynnelsen av august, avhengig av år, breddegrad og høyde over havet. I lavlandet rundt Oslofjorden og langs Sørlandskysten mest i juni og tidlig juli. Lenger inn i landet, i høyden og i Nord-Norge flyr den gjennom hele juli.

T. mesomelas er utbredt over hele landet. Den går helt opp i bjørkebeltet. Den er en av våre vanligste arter, og ofte svært tallrik på lokalitetene.

Arten er utbredt og vanlig over store deler av Europa. Dens utbredelse omfattes av Sibir og helt til Japan. I Asia dukker det opp andre arter innen T. mesomelas-gruppen.