Slåttehumle
Bombus subterraneus
Slåttehumle finnes spredt i kulturlandskapet i sørøstlige deler av landet, der den oftest har blitt funnet i habitater med rike forekomster av rødkløver. Den ser nå ut til å være fast etablert i Norge igjen etter at den ble funnet i 2010 for første gang på 60 år. Hunnene er i Norge helsvarte med brunaktig bakstuss, og de kan forveksles med melanistiske hagehumler.
Dronning og arbeidere
Dronning av slåttehumle Bombus subterraneus på rødkløver, Magnor i Eidskog, Hedmark.
Dronningen av slåttehumle er som regel stor og mørk (lengde ca. 20 mm), men kan variere betydelig i størrelse fra mer som en gresshumledronning til en hunn av steingjøkhumle. I Norge og i Värmland i Sverige er kun den melanistiske formen funnet. Den har vanligvis helt svartbrun mellomkropp, men kan også ha en svak gul flekk på hver side av kragen. Enkelte eksemplarer har også noen gule hår på skutellen. Bakkroppens fremste del (T1–T3) er brunsvart, mens resten av bakkroppen har brune hår på bakkanten av ryggplatene (tergittene). Kroppsbehåringen er påfallende jevn og kort. Arbeiderne har samme fargemønster som dronningene.
Hanner
Hann av slåttehumle Bombus subterraneus, Södermanland, Sverige.
Genitalia av slåttehumle Bombus subterraneus.
Hanner av slåttehumle er mer fargerike enn hunnene. De er lysere og har gulaktige bånd. Mellomkroppen er svart på midten mellom det brede kragebåndet og skutellbåndet. Hannene har utelukkende svarte hår i ansiktet og i panna. Melanistiske hanner kan også forekomme. Det finnes kun én bevart hann av slåttehumle fra Norge, innsamlet ved Filtvet i Hurum (Buskerud) i 1910. Denne har påfallende lys kroppsbehåring til å være fra Norge (se bilde).
Hann av slåttehumle Bombus subterraneus fra Filtvet i Hurum, Buskerud, innsamlet 8. august 1910 (leg. H.J. Sparre-Schneider, col. Tromsø museum). Dette er den eneste kjente og bevarte hannen av slåttehumle som hittil er påvist i Norge.
Geografisk variasjon
Slåttehumlene i Norge og Midt-Sverige er egentlig utelukkende melanistiske. I Sør-Sverige finnes en fargeform med beige bakstuss. Disse er trolig resultat av en hybridsone i Skåne – Danmark mot de kontinentale populasjonene som har gul krage og nesten hvit bakstuss.
Hann av slåttehumle Bombus subterraneus på veitistel, Tovetorp i Södermanland, Sverige.
Utbredelse
Slåttehumle er utbredt over store deler av Europa og deler av Asia. Den er innført til New Zealand. Arten har i løpet av kort tid forsvunnet fra store deler av Mellom-Europa. Den finnes fortsatt relativt tallrik i sørlige deler av Sverige. I England er den nylig gjeninnført fra Sverige som et ledd i et forvaltningsprogram. Flere hundre dronninger har blitt satt ut i naturen, og funn av arbeidere i 2013 og 2014 indikerte vellykket reproduksjon og reetablering.
I Norge har slåttehumle trolig alltid vært sjelden, og utbredelsen har mest sannsynlig vært avgrenset til hovedsakelig området rundt Oslofjorden. Det finnes imidlertid også to gamle funn fra Hordaland. Det er totalt dokumentert få funn fra Norge. De siste sikre funnene var fra Vestfold i 1935 og fra Akershus i 1949 før arten sommeren 2010 ble gjenfunnet i Østfold (leg. A.L. Aase) (Aase et al. 2011). Et individ observert på samme sted i 2009 var høyst trolig også slåttehumle (A.L. Aase pers. medd.). Den har siden blitt funnet spredt i Østfold (ni kommuner) og Akershus (Asker, Bærum, Skedsmo og Ås), samt enkeltfunn fra Oslo, Hedmark (Eidskog) og Vestfold (Sandefjord). Tyngdepunktet for artens nåværende forekomst i Norge ligger i Østfold, hvor den er registrert i kommunene Fredrikstad, Halden, Hobøl, Hvaler, Rakkestad, Rygge, Råde og Trøgstad. Slåttehumle har trolig gjeninnvandret til Norge som følge av at arten har ekspandert nordover med ca. 300 km i løpet av de siste 30 år i Sverige (Björn Cerderberg pers. medd.). Dette passer også godt med at tyngdepunktet for artens nåværende forekomst i Norge ligger i Østfold. I Finland ble arten ikke påvist før i 1959, men den er nå vanlig flere steder der (Juho Paukkunen pers. medd.).
Levesett
Dronning av slåttehumle Bombus subterraneus på lupin, Østre Fågelvik i Karlstad, Sverige.
Slåttehumle tilhører de langtungete humlene som gjerne henter nektar fra planter med lange kronrør. Arten kan besøke flere ulike plantearter, men den er oftest funnet på rødkløver hos oss. Nyere norske funn er gjort i kystnære tørrenger i Østfold som har rike bestander av erteplanter, i veikanter og på skrotemark med mye rødkløver, og i åkre hos rødkløverfrøprodusenter. Slåttehumle er nesten alltid fåtallig, selv i områder med rike nektarkilder. Dette kan skyldes at slåttehumle er en stor og langtunget humle som kan ha begrensete føderessurser i dagens kulturlandskap. Dronningene starter sesongen seint, slik at de naturlig nok aldri får fram store kolonier. Trolig er klima en av de viktigste begrensende faktorer for slåttehumle i Norge. Reduserte muligheter for å finne gode bolplasser kan også være en forklaring på begrenset forekomst hos slike arter som starter sesongen seint da de stiller dårlig i konkurransen med arter som er tidligere i gang.
Dronninger av slåttehumle er i Norge registrert fra 18. mai til 28. juli. De fleste dronningene er funnet fra slutten av mai til første halvdel av juni. Arbeidere er funnet fra 23. juni til 29. august. De fleste fra nyere tid i begynnelsen av juli. Det er ikke funnet hanner i nyere tid i Norge, men det finnes et mer enn 100 år gammelt individ fra Hurum i Buskerud, innsamlet 8. august 1910. Hanner vil trolig være på vingene fra midten av juli eller begynnelsen av august.
Bolet plasseres, som artsepitetet i det vitenskapelige navnet skulle tilsi, under bakken. Et bol i Skåne i Sverige inneholdt 6. august av 8 dronninger, 24 arbeidere og 3 hanner.
Forvekslingsarter
Sternitt 6
Underside av bakkropp hos slåttehumle Bombus subterraneus. Legg merke til kjølen midt på siste synlige bukledd (St6). Øverst vises leddene St3–St6, nederst nærbilde av St6.
Den mørke formen av slåttehumle kan forveksles med melanistiske hagehumler, men bakstussen på hagehumla er som regel hvit og ser ikke stripete ut. Imidlertid finnes individer av hagehumle som fargemessig ser nær identiske ut med slåttehumle. Pelsen på hagehumle er oftest mer lang og rufsete, mens den hos slåttehumle er jevn og kort. Det ytre, nedre hjørnet på midtre basitarsus danner en spiss vinkel hos slåttehumle (se bilde nedenfor), mens den går ut i en spiss brodd hos hagehumle. Dessuten har siste bukledd (St6) en tydelig kjøl hos slåttehumle (se bilder), som mangler hos hagehumle. Kinnlengden hos slåttehumle er dessuten noe kortere enn hos hagehumle. Hos slåttehumle er kinnlengde delt på kinnbredde ved mandibelbasis ca. 1,3 mot ca. 1,7 hos hagehumle (se bilde nedenfor og skjematisk illustrasjon av humlehode under snarveier i venstremeny).
Den lyse formen av hanner hos slåttehumle ligner mye på hanner av kløverhumle. Et sikkert kjennetegn er at mens kløverhumle har en lys oransjebrun hårdusk i ansiktet, så er ansiktet hos slåttehumle helt svart. Videre kan hanner av åkergjøkhumle, som også har svart ansiktsbehåring, ha fargevarianter som ligner mye på slåttehumle. Disse skilles imidlertid enkelt på genitaliene, og dessuten på at slåttehumle har tydelig lengre kinn enn alle gjøkhumlene.
Hode
Hode av slåttehumle Bombus subterraneus, dronning, fra siden. Merk at kinnlengden delt på kinnbredden ved mandibelbasis er ca. 1,3.
Midtre basitarsus
Midtre basitarsus av slåttehumle Bombus subterraneus, dronning. Enden av leddet mangler en pigg på yttersiden, i motsetning til hos hagehumle.
-
Slåttehumle Bombus subterraneus
-
- Lisens
- CC BY 4.0
- Opphav
- Gunnar O. Nilsen
- Utgiver
- Pegon Film
- Rediger (Krever innlogging)