Tundrahumle
Bombus hyperboreus
Tundrahumle er vår største humleart og den eneste med helt svart bakstuss. En vakker art med gylne, brunaktige bånd. Arten er sosialparasitt som gjøkhumlene og mangler normalt arbeidere. Den finnes bare i fjellet og kan ikke forveksles med noen annen art.
Dronning og arbeidere
Tundrahumle Bombus hyperboreus, dronning (til venstre) og arbeider (til høyre).
Arbeider av tundrahumle Bombus hyperboreus fra Sæterfjellet i Oppdal, Sør-Trøndelag, innsamlet 19. juli 2014. Den første arbeideren av denne arten som er påvist i Nord-Europa på mer enn 100 år.
Dronningen av tundrahumle er den største av humlene våre (lengde ca. 23 mm) og påtreffes bare i fjellet. Den har et bredt, brunoransje kragebånd og skutellbånd på mellomkroppen. T1 og T2 på bakkroppen har samme brunoransje farge. Resten av bakkroppen er svart. Arbeidere av tundrahumle er svært sjeldne og har bare blitt påvist i Skandinavia et fåtall ganger. En arbeider ble funnet på Dovrefjell i 2014, som den første påvist i Nord-Europa på mer enn 100 år (leg. F. Ødegaard).
Hanner
Hann av tundrahumle Bombus hyperboreus.
Genitalia av tundrahumle Bombus hyperboreus.
Hanner av tundrahumle ligner dronningene, men er noe mindre og slankere.
Utbredelse
Tundrahumle har en utbredelse i fjellområder og tundra gjennom Skandinavia, Kola og arktiske Russland. Nyere genetiske undersøkelser viser at tundrahumla som finnes i arktisk Nord-Amerika og på Grønland tilhører en egen art: Bombus natvigi Richards, 1931 (Williams et al. 2015). I Norge er tundrahumle funnet fra Jotunheimen til Dovrefjell, samt som spredte forekomster nord for polarsirkelen.
Levesett
Dronning av tundrahumle Bombus hyperboreus på vei til blomstrende Salix, Hjerkinn i Dovre, Oppland.
Tundrahumle finnes utelukkende i fjellet, men kan som andre fjellarter av og til forekomme under skoggrensen, særlig om våren og forsommeren. Arten søker pollen og nektar fra en rekke ulike planter, men er særlig glad i setermjelt og andre erteplanter på kalkrike områder. Tundrahumla er normalt sosialparasitt slik som gjøkhumlene og overtar bolet av andre humlearter som alpehumle, polarhumle, fjellhumle eller lynghumle. Den mangler derfor normalt egne arbeidere. Ytterst sjelden er det imidlertid observert arbeidere, men det er ikke kjent om disse produseres i egne bol eller i bol som dronningen har overtatt. Dronningen kan også selv samle nektar og pollen til bolet. Fra Norge kjenner vi til at tundrahumle har parasittert fjellhumle. Dette bolet var plassert i et gammelt smågnagerbol 35 cm under bakken. Da bolet ble samlet inn i slutten av juli, inneholdt det den gamle dronningen av tundrahumle, en nyklekt dronning, en dronningpuppe og en hannpuppe av tundrahumle, samt 9 arbeidere av fjellhumle (Gjershaug 2009).
Dronninger er i Norge registrert fra 17. juni til 29. august og hanner fra 7. juli til 15. august. Arbeider registrert 19. juli 2014.
Forvekslingsarter
Portrett
Hode og framkropp av tundrahumle Bombus hyperboreus, dronning.
Tundrahumle kan ikke forveksles med noen annen art. Det er den eneste norske humlearten med helt svart bakkroppsstuss. Fra Grønland, Vinterhavnen, er det imidlertid beskrevet en variant av tundrahumle, Bombus hyperboreus var. natvigi Richards, 1931, som kan ha lysere bakstuss, slik at den minner om kløverhumle (se bilde av typematerialet fra NHM, Tøyen under). Denne er samme art som de amerikanske tundrahumlene, som nylig gjennom genetiske undersøkelser viser seg å være artsforskjellige fra de palearktiske (Williams et al. 2015). De amerikanske og grønlandske tundrahumlene skal derfor hete Bombus natvigi.
Type
Holotype, hann, Bombus natvigi Richards, 1931, fra Vinterhavnen, Grønland. Col.: Naturhistorisk museum, UiO.