Fjellringvinge Erebia pandrose (Borkhausen, 1788)

31-50 mm.

Vingeoversiden er gråbrun. Framvingen har et bredt brunrødt felt ved vingespissen som omslutter 2-4 øyeflekker uten kjerne. Feltet er tydelig avgrenset av et mørkt tverrbånd innad, men det finnes ofte svakere brunrøde flekker innenfor tverrbåndet langs framkanten av vingen. Bakvingens overside kan ha øyeflekker uten kjerne, noen ganger med smal rødlig ring rundt. Framvingens underside har et stort brunrødt midtfelt. Bakvingeundersiden er gråmelert med ett eller to smale uregelmessige tverrbånd. Arten kan lettest forveksles med disas ringvinge, men kan skilles fra denne på det mørke tverrbåndet på framvingens overside, og på den rødbrune fargen på framvingens underside.

Fjellområder i Nord-Europa, Alpene, Pyreneene, Karpatene, Appenninene, og fjell på Balkan. I Sibir i Altaj, Sajan og Tuva. Det nordlige Mongolia.

Vanlig i fjellet over hele landet fra indre Agder til Nordkapp. Lengst i nord finnes den helt ned til havnivå.

Larven kan sannsynligvis leve på flere gressarter. Det er indikasjoner på at arter av svingel (Festuca) og rapp (Poa) benyttes. Larven er korthåret og grønn, med svart rygglinje og svartflekket sidelinje. Hodet og de to spissene i bakenden er rødbrune. I Alpene overvintrer larvene to ganger, og de gjør sannsynligvis det hos oss også.

Medio juni - primo august.

I lysninger i bjørkebeltet og på snaufjellet.