Klipperingvinge Lasiommata maera (Linnaeus, 1758)

42-52 mm.

Vingeoversiden er gråbrun med okergule felter i ytre del av vingene. Det er én stor øyeflekk på framvingen og 2-3 i et bånd på bakvingen. I tillegg er det ofte flere ”mini-øyeflekker” i tilknytning til de store. Hannens framvinger er spissere med mindre omfattende okergule tegninger enn hunnens, og har dessuten en utydelig skråstripe med gråaktige duftskjell. Arten er svært lik bergringvinge, men kan skilles ved at den er større, og at den ikke har dennes tre mørke tverrstriper på midten av framvingen. Den mørke skrå linjen innenfor øyeflekken på framvingen går nesten rettlinjet mot vingens bakhjørne. Hos bergringvinge har denne linjen en liten tann under øyeflekken. De to artene har ulik (men overlappende) flyvetid.

Europa, Nord-Afrika, Midt-Østen, mot øst til Altaj i Sibir.

Vanlig til Saltdalen i Nordland. Lenger nord er arten funnet spredt til Narvik.

Larven lever på ulike gressarter, blant annet rapp (Poa). Den er lysegrønn med mørkegrønn ryggstripe, to gulgrønne sidestriper og en smal mørkegrønn stripe lenger ned. Overvintringen skjer som larve, og den fullvoksne larven blir opp til 35 mm lang. Puppen henger lavt på et strå eller en stein.

Medio juni - primo august.

På stein- eller klipperike steder, ofte inne i skog.