1. Arter på nett
  2. Sommerfugler Lepidoptera
  3. Nymfevinger Nymphalidae
  4. Nymfevinger - Nymphalidae 5

Ospesommerfugl Limenitis populi (Linnaeus, 1758)

Forrige Opp Neste

Vingespenn

69–90 mm.

Kjennetegn

Vingeoversiden er brunlig fløyelssvart med blått skjær. Framvingen har hvite flekker, og bakvingen har et hvitt tverrbånd midt på vingen. I tillegg har ytre del av bakvingen et bånd av små røde buer. På framvingen er de røde buene bare svakt antydet som korte rødlige streker. Vingenes underside er okerfarget med svarte og grå tegninger og brede hvite bånd og flekker. Hunnen ligner hannen, men er større, og det hvite båndet på bakvingen er bredere. Oversidens tegninger ligner tegningene hos hvit admiral og stor purpurkåpe, men disse har ikke oransje buer på bakvingen.

Hvit admiral.
Hvit admiral Limenitis camilla
Stor purpurkåpe.
Stor purpurkåpe Apatura iris (Linnaeus, 1758)

Totalutbredelse

Mellom-Europa og den sørlige delen av Nord-Europa østover til Japan.

Utbredelse i Norge

Generelt sjelden, men lokalt temmelig vanlig på Sørlandet og den sørlige delen av Østlandet, nordligst i Trysil i Hedmark. Det foreligger dessuten et enkelt funn fra Gjesdal i Rogaland.

Unge stadier

Larven lever på osp. Den er som ung brunlig med et hvitt belte på midten, hvilket gir den et fugleskitt-lignende utseende. Den overvintrer på en kvist i et sigarformet skjul spunnet av et ospeblad. Den voksne larven er grønn med brune og svarte tegninger. På ryggen har den tornete vorter som er kraftigst på ledd 2. Den blir 45-50 mm lang. Forpupningen skjer på oversiden av et blad på vertstreet.

Flyvetid

Medio juni - primo august.

Økologi

I løv- og blandingsskog med osp. Sommerfuglen oppsøker så å si ikke blomster, men sitter ofte på bakken og suger av vannpytter eller våt jord. De kan også lokkes til ekskrementer eller bedervet fisk eller kjøtt. Det er hovedsakelig hannene som kommer ned på bakkenivå, mens hunnen tilbringer mest tid i trekronene.