Prikkrutevinge Melitaea cinxia (Linnaeus, 1758)

37–46 mm.

Vingeoversiden er lyst okerbrun med mørkt grå nettegning. Bakvingen har fem svarte flekker i det oransje båndet innenfor kantbåndet. Bakvingens underside er hvitgul med to oransje tverrbånd og med tallrike, skarpt avtegnede svarte streker og flekker. Vingefrynsene er hvitgule med svarte flekker. De markante tegningene på bakvingens underside skiller arten fra alle de øvrige rutevingene. De fem svarte flekkene på bakvingens overside skiller arten fra øvrige arter unntatt blåknapprutevinge. Hos sistnevnte har oversidetegningene imidlertid to tydelig forskjellige oransje-sjatteringer.

Europa, Nord-Afrika, Tyrkia, Kaukasus og østover til Amur.

Arten forekom tidligere langs kysten av Østlandet og Sørlandet fra Halden via Oslo til Tvedestrand. Det foreligger dessuten et gammelt innlandsfunn fra Kviteseid i indre Telemark. Arten har imidlertid gått sterkt tilbake i Norge og har etter 2007 kun blitt funnet på øya Rauer i Fredrikstad.

Larvene lever selskapelig i et stort spinn på enten smalkjempe eller aksveronika. I utenlandsk litteratur er ytterligere næringsplanter nevnt, men i Norge ser smalkjempe ut til å være førstevalget. Larven er svart med kort svart behåring og korte svarte torner. For hvert ledd er det to tverrstriper bestående av hvite prikker. Hodet er brunrødt, og føttene er brune. Larven blir totalt 32 mm lang. Overvintringen skjer som larve i spinnet. Puppen henger lavt på en stengel eller lignende.

Juni - primo juli.

På tørrenger og tørrbakker, gjerne på sandjord.