Polarperlemorvinge Boloria polaris (Boisduval, 1828)

34-43 mm.

Vingeoversiden er lyst gulbrun med et mønster av svarte flekker. Bakvingeundersiden er dominert av brunrøde bånd og flekker som er kantet med hvitt. De hvite plettene langs ytterkanten av vingen er 'T'-formede. Dette trekket skiller arten fra lignende arter som arktisk perlemorvinge og frøyas perlemorvinge.

Sirkumpolar. Nord-Europa, arktiske områder av Asia, Grønland og det nordlige Nord-Amerika.

Fra Saltdalen i Nordland gjennom indre deler av Troms til Finnmark. Generelt sjelden og enkeltvis, men noen ganger er den funnet tallrik på lokalitetene.

De unge stadiene er svært dårlig kjent, og larvens vertsplante har ikke blitt identifisert, men reinrose kan være en av vertsplantene. Larver klekket i fangenskap har ikke villet ta til seg føde, og det er sannsynlig at larvene skal overvintre før de begynner å spise.

Primo juni - juli.

På snaufjell og fjelltopper opp til 1000 meters høyde i Troms. I Finnmark også på treløse vidder helt ned til havnivå.