Frøyas perlemorvinge Boloria freija (Thunberg, 1791)

34-44 mm.

Vingeoversiden er relativt lyst gulbrun med et grovtegnet mønster av svarte flekker. Bakvingens underside har et broket mønster i hovedsaklig brunt og sølvhvitt med kraftige svarte streker. De store flekkene som danner et bånd midt på vingen er for største delen fylt med rustrødt, og er utad kantet med grove svarte vinkler i siksak-mønster. Undersidemønsteret er mer broket enn hos våre andre små perlemorvinger.

Sirkumpolar. Nord-Europa og østover gjennom Sibir til Kamtsjatka og Japan, og videre østover til det nordlige Nord-Amerika. I Rocky Mountains sør til Colorado.

Lokalt i lavlandet på Østlandet. Ellers utbredt i høyereliggende strøk på Østlandet, indre deler av Trøndelag, Nordland og Troms, samt i hele Finnmark.

Larven lever på molte, tranebær og hvitlyng. Også blokkebær, blåbær og rypebær nevnes som vertsplanter. Larven er gråsvart med svarte torner og en oppbrutt grå sidelinje. Den overvintrer som voksen og forpupper seg om våren. Puppen henger lavt i vegetasjonen.

Mai - primo juni. I fjellet og i nord juni - juli.

I lavlandet utelukkende på torvmyrer. På fjellet både på våte og ganske tørre, åpne steder.