Tiriltungeblåvinge Polyommatus icarus (Rottemburg, 1775)

21-38 mm.

Hannens vingeoverside er himmelblå med smal svart kant. Hos hunnen varierer graden av blåfarge fra litt blåstenk ved roten til nesten å dekke hele vingeflaten. Samtidig har de fleste hunner oransje halvmåner langs ytterkanten av begge vingepar. Kombinasjonen av oransje flekker og skinnende blåfarge gjør hunnen hos tiriltungeblåvinge til en av våre aller vakreste sommerfugler. Undersiden er lyst grå hos hannen, brunlig grå hos hunnen, med tallrike svarte pletter kantet med hvitt. Tegningsmønsteret er ”komplett”, med både oransje kantpletter og med et par svarte rotpletter nær basis av framvingen. På midten av bakvingen er det en hvit kile som strekker seg fra den oransje plettraden innover mot midtplettens bakkant. Det er imidlertid stor individuell variasjon i mønsteret. Plettene kan være redusert, forstørret, eller forbundet med hverandre etc. Arten skilles lettest fra lignende blåvingearter på tilstedeværelsen av en eller to svarte pletter i rotfeltet på framvingens underside.

Hele Europa, Kanariøyene, Nord-Afrika. Gjennom tempererte deler av Asia til Altaj og Tian Shan.

Vanlig over hele landet.

Larven lever på erteplanter, sannsynligvis først og fremst tiriltunge og kløver (Trifolium). Den er grønn med mørkegrønn, lyst innrammet rygglinje, lys sidelinje og lyse skråstreker på sidene, og blir 18 mm lang. Larven av 2. generasjon overvintrer.

Juni - juli og august - medio september i to generasjoner. I fjellet og i Nord-Norge normalt én generasjon i juli.

Overalt i åpent terreng der det vokser blomster.