Søteblåvinge
Phengaris alcon
Vingespenn
29-35 mm.
Kjennetegn
Hannen har blåfiolett vingeoverside med smal, brunsvart ytterkant. Hos hunnen er vingeoversiden overveiende brun, men med mer eller mindre utbredte blå tegninger spesielt på framvingen. Hos begge kjønn kan framvingen ha en utydelig mørk midtplett og utenfor denne en buet rad med utydelige mørke pletter. Undersiden er grå med mørke pletter kantet med hvitt. Langs ytterkanten av begge vingepar er det en enkel rad svært utviskede mørke flekker. Arten skilles fra den nærtstående timianblåvingen ved at undersidens flekker er færre, mindre og mer utviskede. Undersidetegningene kan minne om engblåvinge, men denne mangler de utviskede flekkene innenfor ytterkanten.
Totalutbredelse
Europa og østover til Mongolia og Øst-Sibir. Finnes på den svenske vestkysten. Arten er i tilbakegang i Sverige, som ellers i Europa.
Utbredelse i Norge
Ikke funnet i Norge. Nordligst påvist i det sørlige Bohuslän.
Unge stadier
Den unge larven lever på klokkesøte Etter en tid ”adopteres” larven av maur og tas med til maurtua. Larven lever først og fremst av mat som den tigger fra maurene, men den kan også ta maurlarver og pupper. Larven overvintrer i maurkolonien og kan av og til overvintre to ganger. Forpupningen skjer inne i maurkolonien. Etter klekkingen kryper den voksne sommerfuglen ut av maurkolonien før den folder ut vingene.
Flyvetid
Juli - primo august.
Økologi
På fuktige enger og beitemarker der vertsplanten vokser.