1. Arter på nett
  2. Sommerfugler Lepidoptera
  3. Hvitvinger Pieridae
  4. Hvitvinger - Pieridae 1

Stor kålsommerfugl Pieris brassicae (Linnaeus, 1758)

Forrige Opp Neste

Vingespenn

54–61 mm.

Kjennetegn

Begge vingepar er hvite på oversiden. Framvingespissen er dyp svart, og bakvingen har en svart flekk på framkanten. Hos hunnen er det i tillegg to runde svarte flekker i ytre del av framvingen samt en avlang strek langs bakkanten. Bakvingens underside er gulgrå uten tydelig ribbemønster.

Arten ligner på liten kålsommerfugl, men er betydelig større. Det svarte feltet i framvingespissen drar seg normalt lenger bakover langs vingekanten enn hos liten kålsommerfugl, og hos hunnen er de svarte flekkene på framvingen større og skarpere avtegnet.

Arten skilles fra rapssommerfugl ved at bakvingeundersidens ribber ikke har markante grå tegninger.

Liten kålsommerfugl.
Liten kålsommerfugl Pieris rapae (Linnaeus, 1758)
Rapssommerfugl.
Rapssommerfugl Pieris napi (Linnaeus, 1758)

Totalutbredelse

Europa, Nord-Afrika, og øst til India, Burma og Kina.

Utbredelse i Norge

Vanlig over hele landet bortsett fra Troms og Finnmark. Fra disse to fylkene foreligger det bare få funn.

Unge stadier

Eggene legges som oftest på undersiden av bladene til ulike korsblomster, især raps, kålrot og andre domestiserte kåltyper (Brassica). Larven er grønn med svarte flekker. På ryggen har den striper i gult og grønt. Fullvoksen måler den ca. 35–40 mm. Overvintringen skjer som puppe opphengt på murvegg, steiner eller lignende, ofte et godt stykke fra næringsplanten. Larven kan gjøre stor skade på kålplanter og opptrer som skadedyr i åker og hage.

Flyvetid

Mai - august i to generasjoner.

Økologi

Hager og dyrket mark. Arten kan opptre i store mengder i og ved åkre der det dyrkes korsblomster.