Gulflekksmyger
Carterocephalus palaemon
Vingespenn
25–30 mm.
Kjennetegn
Begge vingepar er mørkebrune med okergule flekker og felter. Langs kanten av framvingen er det en rekke diffuse, gulbrune flekker som av og til kan mangle. Innenfor disse er et okergult bånd som er brutt opp i separate flekker. De to midtre flekkene er tydelig adskilt fra de øvrige og ligger nærmere vingekanten. Arten kan forveksles med hunnen til svartflekksmyger, men hos denne er det okergule båndet ikke brutt opp.
Totalutbredelse
Nord- og Mellom-Europa og østover gjennom Russland og Sibir til Japan, samt i Nord-Amerika.
Utbredelse i Norge
Fra Lindesnes i Vest-Agder til Narvik i Nordland, men med store huller i utbredelsen. Arten er vanligst like innenfor kysten av Agder og Telemark samt i Trøndelag. På Østlandet forekommer den i indre og sydlige deler av Østfold og lokalt i Hedmark, Buskerud og Vestfold. På Vestlandet lokal i både Rogaland, Hordaland og i Møre og Romsdal. Arten kan se ut til å blitt vanligere etter 2000.
Unge stadier
Larven lever på gress. I litteraturen angis faks (Bromus) og grønnaks (Brachypodium). Den lager et rør mellom gresstrå og blad der den også overvintrer.
Flyvetid
Juni - juli.
Økologi
På fuktige, solrike enger i eller ved skog, blomsterrike steder nær vann, bekker eller elver. Arten opptrer veldig lokalt, og finnes oftest på svært små områder. Den voksne sommerfuglen søker ofte til blomster og soler seg sittende med utspilte vinger.