Grønn metallsvermer Adscita statices (Linnaeus, 1758)

Hann 25–31 mm, hunn 22–25 mm.

Framvingen er metallisk grønn, ofte med et blålig skjær. Bakvingen er grå, gjennomsiktig. Antenner, bryst og bakkropp er metallisk grønne, bakkroppen ofte med fiolett eller rødlig skjær. Hannens antenner er kamtannet, hos hunnen finnes det kun antydning til svært små tenner. Sommerfuglen kan minne om enkelte metallgrønne arter i familien svepemøll, men skilles lett på sitt større vingespenn og de betydelig kortere og tykkere antennene. Grønn metallsvermer forekommer i to former som skiller seg fra hverandre både i utseende, habitatvalg, flygetid og valg av vertsplante. Formen statices er noe større og har 38–45 antenneledd, mens formen heuseri er mindre og har 32–36 antenneledd. De to formene regnes av og til som separate underarter, men man har så langt ikke funnet genetiske forskjeller mellom dem.

Europa med unntak av de nordligste delene, den Iberiske halvøy og Italia. Videre østover gjennom Kaukasus og Kasakhstan til det vestlige Kina. Forekommer i Danmark, Sør-Sverige og Sør-Finland, men er i tilbakegang i alle disse landene.

Utbredt men sjelden på Øst- og Sørlandet nord til Rendalen i Hedmark. Kan flekkvis være ganske vanlig. Også funnet i Rogaland og Hordaland.

Eggene er lysegule og legges 20–40 sammen i et enkelt lag på undersiden av blader av syre (Rumex). Formen statices foretrekker småsyre mens formen heuseri går på engsyre. Larven er kort og butt, og hvert ledd har seks forhøyninger med korte, lyse hår. Fargetegningene kan variere fra lysegrønn til gulgrønn, rosa eller skittenhvit med mer eller mindre tydelige mørke lengdestriper og gjerne lysere forhøyninger. Larven overvintrer som halvvoksen nedgravd i bakken. Den gjenopptar spisingen neste vår, men ofte først etter å ha vandret omkring uten å ta til seg næring i en måneds tid. Forpuppingen skjer nær bakken i en hvit kokong med noe iblandet plantemateriale. Puppestadiet varer i 3-4 uker.

Medio juni – primo august.

Formen statices flyr i juli-august på tørrenger og sandrike områder, mens formen heuseri flyr i juni og foretrekker våtere biotoper som fuktenger og myrer. Sommerfuglene oppsøker nektarplanter om dagen, mens parringssvermingen foregår om ettermiddagen/kvelden. Parringsøkten varer hele natta og kan i dårlig vær strekke seg over flere dager.

Lite er kjent om bestandsutviklingen i Norge. Arten har imidlertid gått kraftig tilbake både i Sverige, Danmark og Finland, og man må anta at det samme er tilfellet her. Mange av artens levesteder i kulturlandskapet er i ferd med å forsvinne som resultat av endrede driftsformer i jordbruket. De fleste funnene fra Vestlandet er av eldre dato, noe som kan tyde på en tilbakegang i nyere tid. Man antar at arten har lav spredningsevne, noe som vil forsterke de negative effektene av habitatfragmentering.