Gråbrunt sandjordfly
Euxoa tritici
- Innhold
- Vingespenn
- Kjennetegn
- Totalutbredelse
- Utbredelse i Norge
- Unge stadier
- Flyvetid
- Økologi
- Systematikk og navngivning
Vingespenn
28-40 mm.
Kjennetegn
Ytre del av framvingen med pilflekker.
Totalutbredelse
Europa og Lilleasia, mot øst til Japan.
Utbredelse i Norge
Vanlig langs kysten fra Oslo-området til Karmøy i Rogaland. Sjelden på indre deler av Østlandet.
Unge stadier
Larven lever på røttene av ulike urter.
Flyvetid
Ultimo juli - primo september.
Økologi
På åpne biotoper, gjerne på sandjord.
Systematikk og navngivning
Den ”gamle” arten Euxoa tritici har blitt splittet opp først i to arter, deretter i tre, basert primært på subtile forskjeller i kjønnsorganene (Fibiger 1990, 1997). I den norske sommerfuglkatalogen fra 2000 (Aarvik et al. 2000) er alle tre artene tatt med: Euxoa eruta (Hübner, 1827), Euxoa nigrofusca (Esper, 1788) og Euxoa tritici (Linnaeus, 1761) (Euxoa nigrofusca er ikke angitt fra Norge). Det har vist seg vanskelig å sortere norsk materiale i tre entydige arter, og senere studier har vist at artene overlapper morfologisk også i andre land (Mutanen 2005). I dag regnes Euxoa tritici igjen som én art, og den blir behandlet slik her.