Putevrimose
Tortella tortuosa
Putevrimose er i særklasse vår vanligste vrimose. Den vokser på baserike berg i store deler av landet og finnes også ofte i menneskeskapte miljøer. Arten kjennetegnes av de i fuktig tilstand spiralsnodde skuddene. Som tørr er bladene sterkt kruset.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Putevrimose er den største arten i slekta og kjennetegnes i fuktig tilstand av lange spiralvridde blad med tydelig bølgete bladkant. I tørr tilstand er skuddene svært sterkt kruset og skiller seg med dette fra alle andre arter i slekta. Når arten vokser i tørt og eksponert miljø kan den ligne den langt mindre arten kalkvrimose T. bambergeri. Denne arten har imidlertid alltid skjøre bladspisser, sentralstreng i stengelen og korte, papilløse celler i øvre del av nervens bakside, karakterer som putevrimose ikke har. Unntaket er putevrimose var. fragillifolia, som også har knekte bladspisser, men denne underarten finnes svært sjelden i samme habitat som kalkvrimose. Putevrimose var. tortuosa har vanligvis ikke spesielt skjøre bladspisser. Putevrimose er den eneste norske arten i slekta som regelmessig forekommer med sporofytter. Sporehuset er smalt sylindrisk og sporene er 10–16 µm i diameter.
Økologi
Putevrimose er vanlig på ulike typer baserike substrat i både skyggefulle og åpne miljøer. Den finnes som eneste vrimose også på mindre baserike substrat, men mangler på veldig sure substrat. Arten finnes på bergvegger, blokker og på ustabil, baserik grus og sand.
Utbredelse
Putevrimose er vanlig i hele landet, og mangler bare i de aller høyeste fjellområdene. Arten er vidt utbredt på den nordlige halvkule.