LT Levende trær som huser spesielt livsmedium

Objektgruppa levende tre som huser spesielt livsmedium (LT) omfatter to kategorier (objektenheter) av sammensatte livsmedium-objekter (enkelttrær), som består av livsmedium-hovedtypene levende vedaktige planter, ved-livsmedier og på bark. For å tilhøre objektgruppa, må objekter (trær) inneholde spesifikke mikrohabitater [definert som trinn eller deltrinn langs økoklinen mikrohabitat: planter og vedboende sopp (MI–A)] som utvikles med økende størrelse og alder på treet og som er kjent for å ha særpreget assosiert artssammensetning. Levende tre som huser spesielt livsmedium (LT) defineres som egen objektgruppe separat fra objektgruppa svært stort (gammelt) tre (GT)] fordi de spesifikke mikrohabitatene også kan forekomme på mindre trær.

Levende tre som huser spesielt livsmedium (LT) inngår i beskrivelsessystemene for tilstandsvariasjon på natursystem-nivået, i skogsmarkssystemer såvel som i andre kategorier av natursystemer (også kulturmark og kunstmark, inkludert konstruert fastmark).

Variabeltype: ST (sammensatt variabel som består av 2 tetthets- eller konsentrasjonsvariabler).

Variabelformel: 2TL (opptelling av antallet objektenheter av gitt kategori i arealenheten, angitt på logaritmisk skala).

Levende tre som huser spesielt livsmedium (LT) omfatter livsmedium-objekter (enkelttrær) som består av levende vedaktige planter, ved-livsmedier og på bark, og som huser minst ett spesifikt mikrohabitat [trinn og/eller deltrinn langs mikrohabitat: planter og vedboende sopp (MI–A); se Tabell 1]. For objektenheten hult lauvtre (LT–1) stilles tilleggskrav til treslag [lokal basisøkoklin opprinnelsestype: opprinnelse for vedaktige planter (OT–L)] og diameterklasse (DI), se Tabell 1. I NiN versjon 1 omfatter levende tre som huser spesielt livsmedium (LT) to objektenheter (Tabell 1, Bilde 1–2), men det kan være aktuelt å definere flere objektenheter innenfor denne gruppa i seinere NiN-versjoner.

Forekomst av hakkespetthull (Bilde 3) kvalifiserer ikke automatisk til typifisering som hult lauvtre (LT–1). De fleste hakkespetthull hører til mikrohabitat: planter og vedboende sopp, deltrinn (MI–A+) deltrinn AY10C råtehull i ved, som har oppstått ved råteangrep fra vedens ytterside, for eksempel i et tidligere greinfeste, mens hult lauvtre (LT–1) forutsetter en hulhet som (også) tilfredsstiller definisjonen av ’hulhet i ved’ [mikrohabitat: planter og vedboende sopp (MI–A) trinn AY11 hulhet i ved], som kjennetegnes ved å ha oppstått ved nedbrytning av kjerneved og, oftest, ved å ha rødmold (deltrinn AY11B tremold i hulrom) i bunnen av hullet.

Antall trær av hver kategori blir angitt på en 2-logaritmisk skala, som gjør at registrering går raskere enn om eksakt antall skulle telles opp. Skalaen er samtidig presis nok for de aller fleste praktiske formål (se Tabell 2 og Artikkel 1: F1).

Forekomst av hult lauvtre (LT–1) bestemmes av om skogen blir forstlig drevet og i tilfelle hvordan, samt av eventuelle store ’naturlige katastrofer’ [insektangrep, stormfelling, brann; se tilstandsøkoklinen skogbestandsavgang (BA)] skogen har vært utsatt for. Sannsynligheten for at et tre er hult øker med alder og størrelse [objektgruppa svært stort (gammelt) tre (GT)]. Trær som tilfredsstiller definisjonen av hult lauvtre (LT–1) forekommer også utenfor skogsmark, for eksempel på tresatt kulturmarkseng, på åkerholmer [’øyer’ i åker og kunstmarkseng] og på konstruert fastmark (tuntrær, parktrær, allétrær etc.). Grensetrær mellom eiendommer får ofte stå lenge nok til å tilfredsstille kravene både til svært stort (gammelt) tre (GT) og hult lauvtre (LT–1).

Tre med brannspor (LT–2) forekommer i skog som tidligere har vært utsatt for brann (Bilde 2). Store, gamle trær har større sjanse for å overleve en brann enn små trær. Med økende trealder øker derfor sannsynligheten for at et tre har overlevd (og huser spor etter) flere branner. Utbredelsen av trær med brannspor, lokalt så vel som regionalt, gjenspeiler forskjeller i brennbarhet mellom treslag [for eksempel er granskog mindre brannutsatt enn furuskog; Tryterud (2003)], lokale miljøfaktorer (blant andre fuktighet) og regionale miljøfaktorer (temperatur og nedbør); se for eksempel Zackrisson (1977), Engelmark (1987), Mysterud & Bleken (1997) og Niklasson & Granström (2000). I det fuktige klimaet som kjennetegner store deler av Norge, finnes større skogsområder som har ikke har brent på minst 1 500 år (Ohlson & Tryterud 1999, Ohlson et al. 2009).

Konsentrasjonen av levende trær som huser spesielle mikrohabitater bestemmes av de viktige tilstandsøkoklinene i skog; skogbestandsavgang (BA), tresjiktssuksesjonstilstand (TS) og tresjiktstetthet (TT). Det kan derfor være sammenheng mellom forekomst av levende tre som huser spesielt livsmedium (LT) og dødvedinnhold (DV). Det en klar sammenheng mellom objektgruppene svært stort (gammelt) tre (GT) og levende tre som huser spesielt livsmedium (LT); forekomstsannsynligheten for mange spesielle livsmedier på trær øker med økende størrelse og alder. Mange enkelttrær, som for eksempel eiketreet i Bilde 1, tilhører derfor både svært stort (gammelt) eiketre (GT–8) og tre med brannspor (LT–2). Trær i objektgruppa levende tre som huser spesielt livsmedium (LT) kan inngå i objektenheten styvingstre (KS–8) i objektgruppa kulturspor (KS).

Begrepet ’levende tre som huser spesielt livsmedium’ er valgt fordi objektenhetene i objektgruppa er definert på grunnlag av forekomst av spesifikke grunntyper (eller utforminger av grunntyper) innenfor livsmedium-hovedtypen ved-livsmedier. ’Hule lauvtrær’ brukes i MiS (Anonym 2001) som betegnelse på et MiS-element som fullt ut samsvarer med hult lauvtre (LT–1) i NiN.

’Hult lauvtre’ er egen kategori (’element’) i MiS, som defineres på samme måte som hult lauvtre (LT–1) i NiN versjon 1. I NiN utgjør sammensatte livsmedium-objekter som huser spesifiserte livsmedier en egen objektgruppe, mens ’elementet’ ’hule lauvtrær’ etter MiS-metoden registreres som punktelement, uavhengig av konsentrasjon.