Vannforekomstutstrekning

Størrelsen har betydning både for vannforekomsters bidrag til landskapsuttrykket og for deres økologiske funksjon (vannets oppholdstid, bølgehøyden  og brenningenes energi i innsjøer, elvers evne til massetransport og erosjon) og, ikke minst, vannforekomstenes økonomiske verdi som energikilde og vannreservoar. Den sammensatte terrengformvariabelen vannforekomstutstrekning (VU) inneholder fire enkeltvariabler som utgjør ulike uttrykk for dimensjonen til en vannforekomst.

Vannforekomstutstrekning (VU) inngår i beskrivelsessystemet for landskapsdel-hovedtypene som omfatter vannforekomster; elveløp [bare nedbørfeltstørrelse (VU–1) og vannflateareal (VU–2), sistnevnte fortrinnsvis forenklet til elvestrekningens lengde], innsjø, fjæresone-sjø og fjord, i noen grad kanskje også kil. For vannforekomster av havvann (fjæresone-sjø, fjord, kil) uttrykker relasjonen mellom nedbørfeltstørrelse (VU–1) på den ene siden og vannvolumet [en kompleks funksjon av vannflateareal (VU–2) og dybde (VU–3)] på den andre siden noe om omfanget av ferskvannstilførsel. Terskeldyp (VU–4) inngår i beskrivelsessystemet for fjord.

Variabeltype: SK (sammensatt variabel som består av m kontinuerlige enkeltvariabler).

Variabelformel: 4K (4 kontinuerlige variabler).

Definisjoner av de fire enkeltvariablene som utgjør den sammensatte terrengformvariabelen vannforekomstutstrekning (VU) er gitt i Tabell 1.

Enkeltvariablene som inngår i vannforekomstutstrekning (VU) er tilpasset beskrivelse av landformer på skalaer i størrelsesorden 100 m–100 km (10²–10⁵ m).

Enkeltvariablene som inngår i vannforekomstutstrekning (VU) blir i NiN versjon 1 brukt som kontinuerlige beskrivende variabler, mens de i Vannrammedirektivets typifisering av vannforekomster blir trinndelt. Elveløp deles i små, middels og store med grenseverdier 100 og 1000 km² og innsjø deles i små og store med grenseverdi 5 km² og i svært grunne, grunne og dype med grenseverdier for middeldyp 5 og 15 m.