Landformvariasjon

Med landformvariasjon menes variasjon i terrengform (variasjon i terrengets overflateformer som kan beskrives ved kontinuerlige variabler som for eksempel relativt relieff og terrengujevnhet) og forekomst av diskrete landformer [mer eller mindre distinkt terrengform (overflateform på land eller utforming av bunnen i saltvanns- eller ferskvannssystemer) som kan gis en felles karakteristikk på grunnlag av egenskaper som ofte er forårsaket av én enkelt eller en kombinasjon av distinkte landformdannende (geomorfologiske) prosesser].

Landformvariasjon er grundig beskrevet i Artikkel 1: D3i; D3j drøftes det teoretiske grunnlaget for landformvariasjon som kilde til variasjon, i Artikkel 1: E6 knyttes landformvariasjon til ulike naturtypenivåer, og Artikkel 1: G3f gir et overblikk over landformvariasjon i NiN versjon 1.

Landformvariasjon blir beskrevet i form av to sammensatte terrengformvariabler med til sammen 9 kontinuerlige enkeltvariabler og 14 landformgrupper (for diskrete landformenheter) med til sammen 100 landformenheter. De 14 landformgruppene representerer ulike geomorfologiske dannelsesprosesser (Artikkel 29). En fullstendig oversikt over terrengformvariabler og landformgrupper (med landformenheter) finnes i Figur: Landformvariasjon

Det er ofte nær sammenheng mellom landformenheter og hovedtyper og grunntyper på de tre naturtypenivåene natursystem, landskapsdel og landskap. Disse sammenhengene er oppsummert i Artikkel 1: Tabell 13.

Det er bare én veg til landformvariasjon:

• Direkte valg av terrengformvariabel eller landformgruppe fra ei liste

For hver sammensatt terrengformvariabel eller landformgruppe finnes en detaljert beskrivelse etter et standard oppsett, med spesiell vekt på hvilke enkeltvariabler eller landformenheter den sammensatte variabelen eller landformgruppa inneholder, og hvilke kriterier som kjennetegner den.