Foryngelse

Tilstandsøkoklinen foryngelse (FY) angir tiltak for å fremme foryngelse av hittil siste tregenerasjon på et skogsmarksareal. Foryngelsesmetoden har betydning for skogens struktur [sjiktning (SJ)] og for suksesjonsforløpet etter hogst [tresjiktssuksesjonstilstand (TS)].

Foryngelse (FY) er relevant for tilstandsbeskrivelse på natursystem-naturtypenivået i skogsmarkssystemer.

Variabeltype: SB (sammensatt variabel som består av 3 binære enkeltvariabler).

Variabelformel: 3B (tre forekomst/fraværsvariabler).

Definisjoner av de tre enkeltvariablene (foryngelsestiltakene) som utgjør den sammensatte tilstandsøkoklinen foryngelse (FY) er gitt i Tabell 1. Foryngelse (FY) er implementert som en sammensatt variabel fordi hver av enkeltvariabelene tilplanting (FY–2) og såing (FY–3) kan kombineres med markberedning (FY–1). Tilplanting (FY–2) og såing (FY–3) kombineres vanligvis ikke. Naturlig foryngelse svarer til verdien ’ikke-forekomst’ for hver av de tre enkeltvariablene.

Foryngelsestiltak blir vanligvis iverksatt etter hogst, som et kostnadseffektivt tiltak for å få opp en ny tregenerasjon. Tilstandsøkoklinen foryngelse (FY) gjenspeiler derfor først og fremst utstrekingen på forvaltningsenhetene (avvirkingsenhetene) i skogbruket, som i noen grad er bestemt av variasjon langs de viktigste lokale basisøkoklinene og lokale topografiske forhold, i noen grad av aktuell driftsform. Bestandsskogbrukets avvirkingsenheter har en utstrekning på (10–)50–1 000 [(10¹–)10^1,5–10³] m, som er relevant  skala for variasjon i foryngelse (FY).

Foryngelsestiltak er en integrert del av skogsdriftregimet. Særlig er det en nær sammenheng mellom foryngelsesmetode og avvirkingsmetode [økoklinen skogbestandsavgang (BA), enkeltvariablene for ulike hogstformer; skjermstillingshogst (BA–9), frøtrestillingshogst (BA–10), stor gruppehogst (BA–11), flatehogst (BA–12) og flatehogst med heltreuttak (BA–13)]. Kombinasjonen av markberedning (FY–1) og enten tilplanting (FY–2) (se Bilde 1) eller såing (FY–3) er hyppig brukt ved foryngelse etter flatehogst [skogbestandsavgang (BA) enkeltvariabler flatehogst (BA–12) eller flatehogst med heltreuttak (BA–13)]. Vellykket tilplanting (FY–2) og såing (FY–3) (i den forstand at et nytt skogbestand blir etablert) resulterer i en mer ensaldret skog med tendens til bare å ha ett sjikt [sjiktning (SJ) trinn Y4 ensjiktet skog uten busksjikt], som lett utvikler seg til en tett skog [tresjiktstetthet (TT) trinn 9 tett skog eller trinn 10 svært tett skog] dersom den ikke tynnes [jf. tilstandsøkoklinen tetthetsreduksjon i skogbestand (TR), enkeltvariabelen tynningshogst (TR–9)].

Begrepet ’foryngelse’ brukes som kortform for ’foryngelsesmetode’ eller ’foryngelsestiltak’;  tiltak som iverksettes for å frambringe en ny tregenerasjon etter avvikling av en skogbestand.

Foryngelsestiltak [de tre enkeltvariablene som utgjør tilstandsøkoklinen foryngelse (FY)] etterlater seg oftest karakteristiske spor (Tabell 1). Spor etter markberedning (FY–1) minner om pløyespor i skogbunnen. Ved skogreising på tidligere åkermark skal foryngelsesmetoden karakteriseres som markberedning (FY–1) dersom pløyefurer fortsatt finnes. Både tilplanting (FY–2) og såing (FY–3) resulterer i mer eller ensaldrete og ensjiktete skogbestander. Tilplanting (FY–2) skiller seg oftest tydelig fra såing (FY–3) ved at trærne er plassert med regelmessig avstand.