Aktuell bruksintensitet

Aktuell bruksintensitet (BI) beskriver aktuell (nåtidig) intensitet i bruken av en arealenhet til jordbruksformål. Intensiteten på aktuell bruk bestemmer om en arealenhet over tid vil opprettholde de grunnleggende egenskapene den har fått av på grunn av grunnleggende hevd. Tilstandsøkoklinen aktuell bruksintensitet (BI) og den lokale basisøkoklinen grunnleggende hevdintensitet (HI) er parallelle økokliner i den forstand at de er trinndelt på samme måte og at begge adresserer menneskets jordbruksvirksomhet. De to økoklinene skiller seg imidlertid ved å adressere ulike tidsperspektiver på hevd/bruk. Aktuell bruksintensitet (BI) er en svært sammensatt størrelse, som omfatter elementer av dyrkingsintensitet (graden av tilrettelegging for høsting ved rydding, planering og pløying), dyrkingsmetode (tilsåing eller naturlig frøsetting) og driftsmetode (gjødsling, sprøyting og manuell eller maskinell høsting). De ulike elementene i det aktuelle bruksregimet henger imidlertid nøye sammen, og kan uten store vanskeligheter plasseres langs én bruksintensitetsgradient, tilstandsøkoklinen aktuell bruksintensitet (BI). Når aktuell bruksintensitet (BI) er lik grunnleggende hevdintensitet (HI) opprettholdes arealenhetens grunnleggende egenskaper som jordbruksland. Fordi intensivert bruk endrer arealenes grunnleggende egenskaper kan ikke aktuell bruksintensitet (BI) være mer intensiv enn grunnleggende hevdintensitet (HI) over flere år uten at også den grunnleggende hevdintensiteten påvirkes. Lang tids redusert bruk (i forhold til den grunnleggende hevdintensiteten som karakteriserte arealenheten) medfører at arealenhetens grunnleggende egenskaper (den grunnleggende hevdintensiteten) endres i retning av et mindre intensivt hevdregime. Opphør av bruk innebærer starten på en gjengroingssuksesjon som blir beskrevet ved hjelp av tilstandsøkoklinen gjengroingstilstand (GG).

Tilstandsøkoklinen aktuell bruksintensitet (BI) er, som den parallelle lokale basisøkoklinen grunnleggende hevdintensitet (HI), relevant for inndeling på natursystem-nivået. Den skiller aktuelle bruksregimer som resulterer i opprettholdelse av kunstmark [aktuell bruksintensitet (BI) trinn 4 moderat intensiv aktuell bruk eller høyere]) fra ’tradisjonell’ bruk, som opprettholder kulturmark [aktuell bruksintensitet (BI) trinn 3 ekstensiv aktuell bruk] (for uttømmende drøfting av begrepene naturmark, kulturmark og kunstmark, se Artikkel 1: D3d). Merk at begrepet ’tradisjonell’ brukes om metoder som assosieres med tidsepoken før tidsskillet som ofte blir kalt for ’det andre store hamskiftet i norsk jordbruk’ – det vil si fram til omkring 1950 – uten å bli tillagt noen bestemt verdi. Aktuell bruksintensitet (BI) brukes også om natursystem-hovedtyper på naturmark for å skille mellom trinn 2 svært eksensiv aktuell bruk, det vil si arealer som er i bruk, og trinn 1 (arealer som) ikke (er) i bruk.

Variabeltype: Ø1 (økoklinal variasjon trinndelt på grunnlag av kontinuerlig variasjon, langs en kompleks miljøgradient eller på grunnlag av variasjon langs en kontinuerlig artssammensetningsgradient med eller uten klar relasjon til miljøvariasjon).

Variabelformel: OE6 (ordnet faktorvariabel med envalgsavkryssing; 6 trinn).

Aktuell bruksintensitet (BI) har ett økoklinuttrykk og deles i seks trinn som beskriver variasjon i intensiteten av aktuell bruk på arealer som nyttes, har vært nyttet eller kunne vært nyttet til jordbruksformål. Aktuell bruksintensitet (BI) utspenner variasjonen fra uutnyttet (trinn 1 ikke i bruk; Bilde 1) eller svært ekstensivt utnyttet naturmark (trinn 2 svært ekstensiv aktuell bruk; Bilde 2) via trinn 3 ekstensiv aktuell bruk som opprettholder kulturmark (Bilde 3) til ulike grader av intensiv bruk som opprettholder en kunstmark (trinn 4 moderat intensiv aktuell bruk, trinn 5 intensiv aktuell bruk og trinn 6 svært intensiv aktuell bruk; Bilde 4–6).

Definisjonene av de seks trinnene langs aktuell bruksintensitet (BI) er gitt i Tabell 1. Den helt parallelle lokale basisøkoklinen grunnleggende hevdintensitet (HI) blir benyttet til å karakterisere det grunnleggende hevdregimet som formet en arealenhet som jordbruksland [trinnene langs grunnleggende hevdintensitet (HI) spenner fra trinn 1 ingen påviselig hevd til trinn 6 svært intensiv grunnleggende hevd]. Det er den mest intensive utnyttelsen som en arealenhet har blitt utsatt for i relativt ny tid (siste 50–100 år) som gir arealet dets grunnleggende egenskaper. Overgang til en mer intensiv aktuell bruk enn tidligere innebærer at den grunnleggende hevdintensiteten umiddelbart eller i løpet av kort tid endres. Derfor er aktuell bruksintensitet (BI) aldri mer intensiv enn grunnleggende hevdintensitet (HI). Grunnleggende hevdintensitet (HI) trinn 1 ikke i bruk innebærer at aktuelt bruksregime (BR) også er trinn 1 ikke i bruk, grunnleggende hevdintensitet (HI) trinn 2 svært ekstensiv grunnleggende hevd er forenlig med aktuell bruksintensitet (BI) trinn 1 ikke i bruk eller trinn 2 svært ekstensiv aktuell bruk, etc. (se videre Artikkel 1: D3d).

Variasjon i aktuell bruksintensitet (BI) kommer til uttrykk mellom arealenheter av jordbruksland, det vil si på romlige skalaer i området (10–)30–1 000 (10^1,5–10³) m.

Aktuell bruksintensitet (BI) er en parallell til grunnleggende hevdintensitet (HI) med hensyn til trinndeling og definisjoner av trinn (Bilde 1–6). Mens aktuell bruksintensitet (BI) adresserer aktuell bruk, beskriver grunnleggende hevdintensitet (HI) variasjon i hovedpreget, arealenes grunnleggende egenskaper som jordbruksland, som er resultatet av menneskets langvarige utnyttelse til matproduksjon. For arealenheter som ikke er i bruk [aktuell bruksintensitet (BI) trinn 1 ikke i bruk] gir tilstandsøkoklinen gjengroingstilstand (GG) uttrykk for omfanget av endringer (og tid) siden bruken opphørte.

Begrepene ’hevd’ og ’bruk’ brukes i dagligtalen om hverandre, men er i NiN gitt presise, komplementære definisjoner (se Artikkel 1: D3d). Med ’hevd’ (og ’grunnleggende hevdintensitet’) skal forstås de jordbruksmetodene som har gitt marka dens grunnleggende egenskaper, for eksempel langvarig utnyttelse (til beite og/eller slått) som har ledet til utvikling av en kulturmark, og som skiller denne kulturmarka fra naturmarka den oppsto fra (og fra mer intensivt utnyttet kunstmark). Med ’bruk’ forstår vi aktuell påvirkning (eller manglende påvirkning) av en arealenhet (Bilde 7).

Skillene mellom aktuell bruksintensitet (BI) trinn 2 svært ekstensiv aktuell bruk og trinn 3 ekstensiv aktuell bruk, og mellom trinn 3 ekstensiv aktuell bruk og trinn 4 moderat intensiv bruk, markerer skiller mellom bruksregimer som over lang tid [i form av grunnleggende hevdintensitet (HI)] resulterer i eller opprettholder skiller mellom henholdsvis naturmark og kulturmark, og mellom kulturmark og kunstmark. Disse trinngrensene er utførlig drøftet i Artikkel 1: D3d og i kommentar til nøkkelpunkt 2 – drøfting av begrepene naturmark, kulturmark og kunstmark og kommentar til nøkkelpunkt 4 – drøfting av begrepene kulturmark og naturmark og operasjonell avgrensning av de to kategoriene for natursystem-hovedtyper på fastmark (nøkkel til natursystem-hovedtyper innenfor hovedtypegruppa fastmarkssystemer). Skillet mellom aktuell bruksintensitet (BI) trinn 2 svært ekstensiv aktuell bruk og trinn 3 ekstensiv aktuell bruk går først og fremst mellom mark som ikke blir tilrettelagt for utnyttelse og mark der tilrettelegging for utnyttelse blir opprettholdt (for eksempel ved rydding av oppslag av vedvekster), men også hvor regelmessig arealenheten brukes er trukket inn i trinndefinisjonene. Det typiske eksemplet på aktuell bruksintensitet (BI) trinn 2 svært ekstensiv aktuell bruk er en beiteskog i aktiv bruk (se kommentar til nøkkelpunkt 4 – drøfting av begrepene kulturmark og naturmark og operasjonell avgrensning av de to kategoriene for natursystem-hovedtyper på fastmark i nøkkel til natursystem-hovedtyper innenfor hovedtypegruppa fastmarkssystemer), som ikke blir tilrettelagt for beiting ved omfattende rydding slik som i en hagemark. Typiske eksempler på aktuell bruksintensitet (BI) trinn 3 ekstensiv aktuell bruk er tresatte lauvenger, slåttemarksskoger, hagemarker eller kulturmarksenger i aktiv bruk  (se kommentar til nøkkelpunkt 2 – drøfting av begrepene naturmark, kulturmark og kunstmark i nøkkel til natursystem-hovedtyper innenfor hovedtypegruppa fastmarkssystemer).

Skillene mellom aktuell bruksintensitet (BI) trinn 4 moderat intensiv bruk, trinn 5 intensiv aktuell bruk og trinn 6 svært intensiv aktuell bruk tar utgangspunkt i definisjonene av markslagstyper i N5 (Bjørdal 2007) slik de er tilrettelagt for karakterisering av trinn langs grunnleggende hevdintensitet (HI) [se avsnittene ’karakterisering av trinnene’ og ’sammenlikning av trinndeling i NiN med trinndeling i andre arbeider’ i beskrivelsen av grunnleggende hevdintensitet (HI)], men definisjonene er omformulert for å beskrive aktuell bruk istedenfor grunnleggende hevd (jf. Bilde 7).

Aktuell bruksintensitet (BI) trinn 4 moderat intensiv bruk, trinn 5 intensiv aktuell bruk og trinn 6 svært intensiv aktuell bruk svarer i grove trekk til bruk som opprettholder henholdsvis innmarksbeite, overflatedyrka mark og fulldyrka mark i markslagsinndelingen i N5 (Bjørdal 2007); se mer utførlig drøfting i avsnittene ’karakterisering av trinnene’ og ’sammenlikning av trinndeling i NiN med trinndeling i andre arbeider’ i beskrivelsen av den lokale basisøkoklinen grunnleggende hevdintensitet (HI).

Aktuell bruksintensitet (BI) trinn 3 ekstensiv aktuell bruk svarer til en aktuell bruksintensitet som opprettholder ’natureng’ hos Norderhaug et al. (1999) og ’naturbeitemark’ og ’slåttemark’ i DN-håndboka for kartlegging av naturtyper og verdisetting av biologisk mangfold (Anonym 2006b). Relasjoner til ulike engbegreper er drøftet i Artikkel 26).