Ubalanse mellom trofiske nivåer

Naturmark/bunn som ikke er utsatt for overbeskatning av nøkkelarter, befinner seg vanligvis i en dynamisk likevektssituasjon som kjennetegnes ved balanse mellom ulike nivåer i næringskjeden (trofiske nivåer). Denne balansen kan bestå i en forutsigbar (syklisk) variasjon i populasjonsstørrelsen til nøkkelarter på ulike trofiske nivåer (som for eksempel svingningene i bestandene av smågnagere og deres predatorer i boreale og alpine systemer) eller, oftere, at nøkkelartenes populasjoner er relativt stabile over tid. I noen tilfeller inntreffer imidlertid en åpenbar ubalanse mellom trofiske nivåer, uten at denne ubalansen direkte kan tilbakeføres til en klar påvirkningsfaktor. Typisk for slike situasjoner er at planteeterne (herbivorene) utøver et beitetrykk som påfører vegetasjonen langvarig skade.

Ubalanse mellom trofiske nivåer (UB) er i NiN versjon 1 bare inkludert i beskrivelsessystemet for natursystem-hovedtypen tareskogsbunn. Dette er en foreløpig løsning som tar høyde for at det er betydelige utfordringer knyttet til vurdering av ubalanse mellom trofiske nivåer (UB). I prinsippet kan ubalanse mellom trofiske nivåer (UB) være relevant for vannforekomster (landskapsdel-hovedtyper), og alle hovedtypegrupper på natursystem-nivået på naturmark/bunn.

Variabeltype: Ø1 (økoklinal variasjon trinndelt på grunnlag av kontinuerlig variasjon, langs en kompleks miljøgradient eller på grunnlag av variasjon langs en kontinuerlig artssammensetningsgradient med eller uten klar relasjon til miljøvariasjon).

Variabelformel: OE4 (ordnet faktorvariabel med envalgsavkryssing; 4 trinn).

Ubalanse mellom trofiske nivåer (UB) har ett økoklinuttrykk og deles i fire trinn (Tabell 1) på grunnlag av registrert overhyppighet (sammenliknet med en dynamisk likevektssituasjon) av effekter på vegetasjonen. Trinndelingen av ubalanse mellom trofiske nivåer (UB) er parallell til trinndelingen av slitasje og slitasjebetinget erosjon (SE).

Det viktigste eksemplet på ubalanse mellom trofiske nivåer (UB), er kråkebollenedbeitingen av tareskogsbunn (Bilde 1), som gir seg utslag på romlige skalaer på ca. (0,01–)0,1–10 km [(10¹–)10²–10⁴ m].

Tilstandsøkoklinen ubalanse mellom trofiske nivåer (UB) fanger opp sterk ubalanse mellom trofiske nivåer (overbeiting) som ikke er resultatet av åpenbar overbeskatning (OB), og som heller ikke kan tilskrives andre påvirkningsfaktorer. Endringene i populasjonssvingninger for smågnagere og deres predatorer i boreale og alpine områder, som tilskrives klimaendring (KL), omfattes derfor ikke av ubalanse mellom trofiske nivåer (UB).

Ubalanse mellom trofiske nivåer (UB) brukes, liksom overbeskatning (OB), bare for utvalgte natursystem-hovedtyper på naturmark/bunn. Kriteriene for trinn langs ubalanse mellom trofiske nivåer (UB) (Tabell 1) egner seg ikke for tilstandsvurdering av kultur- og kunstmark som er tilrettelagt for jordbruksformål (for eksempel plante- og soppdyrking) eller oppdrett, fordi det ligger i disse systemenes natur som høstingssystemer at det ikke vil finnes balanse mellom trofiske nivåer (se Artikkel 1: D3d).

Begrepet ’ubalanse mellom trofiske nivåer’ er valgt framfor ’overbeiting’ for å framheve at tilstandsøkoklinen ubalanse mellom trofiske nivåer (UB) adresserer endringer i økosystemets funksjon som ikke er relatert til beskatning eller hevd. Begrepet ’beite’ blir i NiN-sammenheng benyttet om husdyrbeiting, jf. enkeltvariabelen beite (BF–2) i den sammensatte tilstandsøkoklinen aktuell bruksform (BF).

Ubalanse mellom trofiske nivåer kommer til uttrykk som tydelige indikasjoner på at størrelsen på viktige planteeterpopulasjoner overskrider økosystemets bæreevne. Liksom for slitasje og slitasjebetinget erosjon (SE) kombinerer trinndelingen av ubalanse mellom trofiske nivåer (UB) arealandel bunn/mark med synlige spor etter ubalanse mellom trofiske nivåer og intensiteten av disse sporene, vurdert på grunnlag av vegetasjonsdekning og artssammensetning (Tabell 1). Det er neppe mulig å operasjonalisere definisjonene av trinn langs ubalanse mellom trofiske nivåer (UB) for andre vurderingsmåter enn ekspertvurdering.

Det er ikke kjent om det finnes andre metoder for tallfesting av ubalanse mellom trofiske nivåer.

Når kommer ubalanse mellom trofiske nivåer (UB) til anvendelse?

Naturen er dynamisk og sterke populasjonssvingninger kan være del av denne naturlige dynamikken. Derfor er det vanskelig å slå fast når det foreligger ubalanse mellom trofiske nivåer [ubalanse mellom trofiske nivåer (UB) trinn 2 svak ubalanse eller høyere trinn]. Hovedgrunnen til at ubalanse mellom trofiske nivåer (UB) er inkludert som tilstandsøkoklin i NiN er at det er behov for å kunne beskrive graden av nedbeiting av tareskogene langs kysten, forårsaket av drøbak-kråkebollen eller den grønne kråkebollen (Strongylocentrotus droebachiensis) og rød kråkebolle (Echinus esculentus). Flere forklaringer har vært lansert på nedbeitingen av tareskogsbunn (se beskrivelse av natursystem-hovedtypen), blant annet overfiske av torsk (Steneck et al. 2002, 2004). Inntil sammenhengene er bedre klarlagt, er det naturlig å se på denne kategorien av tilstandsvariasjonen i tareskogsbunn som en ubalanse mellom trofiske nivåer heller enn som et resultat av overfiske [økoklinen overbeskatning (OB)]. Sannsynligvis vil dette og andre tilfeller av observert ubalanse mellom trofiske nivåer ha en årsak som det er mulig å finne gjennom forskning. Tilstandsøkoklinen ubalanse mellom trofiske nivåer (UB) vil dermed kunne bli overflødiggjort av økologisk kunnskap.