Fremmedartsinnslag

Begrepet ’fremmede arter’ omfatter taksa (systematiske enheter) som opptrer og overlever på et sted de ikke har evne til å spre seg til uten menneskers hjelp. Spredning av fremmede arter er et økende problem, både i Norge og resten av verden, som følge av tilsiktete og utilsiktete introduksjoner. Konsekvensene av fremmedartsspredning for det biologiske mangfoldet er uforutsigbare og ofte negative for det stedegne biologiske mangfoldet.

Fremmedartsinnslag (FA) er relevant for natursystem-nivået, innenfor naturmark, kulturmark og i noen grad også kunstmark.

Variabeltype: Ø2 (økoklinal variasjon der trinn langs økoklinen blir definert ved å sammenlikne artssammensetningen i en arealenhet med artssammensetningen ved en definert nulltilstand).

Variabelformel: OE5 (ordnet faktorvariabel med envalgsavkryssing; 6 trinn).

Fremmedartsinnslag (FA) har ett økoklinuttrykk og deles i fem trinn (Tabell 1) med utgangspunkt i sjutrinnsskalaen for standardisert trinndeling av tilstandsøkokliner (på grunnlag av grad av endring i artssammensetningen sammenliknet med to referansetilstander; se Artikkel 1: D3g). Fremmedartsinnslaget i artssammensetningen kan tallfestes eksakt på grunnlag av en presis definisjon av begrepet ’fremmed art’, operasjonalisert i form av ei liste over alle fremmede arter som kan forekomme i den aktuelle naturtypen. Trinnene langs fremmedartsinnslag (FA) er presist definert på grunnlag av en tilstandsindeks (TI) der andelen av fremmede arter angis på en skala fra 1 (uten innslag av fremmede arter) til 0 (fremmede arter utgjør hele eller tilnærmet hele artsmangfoldet). Trinndelingen av fremmedartsinnslag (FA) er en parallell til trinndelingen av vassdragsregulering (VR). En metode for beregning av fremmedartsinnslag (FA) på grunnlag av observasjoner av artsmengder er beskrevet i Artikkel 1: Boks 7. For store dyr, i noen tilfeller også for andre organismegrupper, bør det vurderes om biomasse som grunnlag for beregning av indeksen for relativt fremmedartsinnslag gir et mer realistisk bilde av fremmedartstilstanden.

Variasjon i fremmedartsinnslag (FA) kan spores over det samme skalaintervallet som variasjon langs de lokale basisøkoklinene som er viktige for de aktuelle organismene; for eksempel for karplanter særlig i intervallet 1–100 m, for dyregrupper varierende og avhengig av mobilitet. Relevant skala er 10⁰–10²(–10⁴) m.

Fremmedartsinnslag (FA) er en biologisk tilstandsvariabel uten årsak i én enkelt påvirkningsfaktor. Forekomst av fremmede arter, og dermed variasjon i fremmedartsinnslag (FA), kan være resultatet av en rekke ulike prosesser; utilsiktet (samferdsel, varetransport) eller tilsiktet (bevisst introduksjon av potensielle nytte- eller skadeorganismer). Fremmedartsinnslaget øker (generelt) med økende grad av menneskepåvirkning, fra naturmark via kulturmark til kunstmark, og med økende grad av påvirkning fra forstyrrelsesfaktorer [for eksempel bunntråling (BU) og slitasje og slitasjebetinget erosjon (SE)] og faktorer relatert til ressurs- og miljøgifttilstanden [for eksempel eutrofieringstilstand (EU), klimaendring (KL) og miljøgifter og annen forurensning (MG)]. Fremmedartsinnslag (FA) er ikke direkte relatert til andre økokliner.

Definisjonen av ’fremmed art’ i NiN følger Norsk svarteliste 2007 (Gederaas et al. 2007), som i sin tur baserer sin definisjon på IUCN-definisjonen av alien species (http://iucn.org/places/medoffice/invasive_species/docs/iucn_guidline_

prev_bio.pdf ): ’Fremmede arter er arter, underarter eller lavere takson som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde (tidligere eller nåværende) og spredningspotensiale

(utenfor det området den kan spres til uten hjelp av mennesket, aktivt eller passivt) og

inkluderer alle livsstadier eller deler av individer som har potensial til å overleve og formere seg’. Begrepet ’fremmed art’ omfatter altså taksa (systematiske enheter) som opptrer og overlever på et sted de ikke har evne til å spre seg til uten menneskets hjelp. Gederaas et al. (2007) presiserer definisjonen ved å spesifisere sju grupper av arter som skal regnes som ’fremmed art’:

1. arter bevisst satt ut i naturen (Bilde 1)
2. arter rømt fra fangenskap og oppdrett, eller forvillet fra dyrkning og næringsrettet virksomhet (Bilde 2)
3. arter kommet som blindpassasjer under transport/forflytting av dyr, planter, varer og mennesker
4. arter spredt fra ville bestander i naboland der opprinnelse skyldes a), b) eller c)
5. arter spredt med menneskelig medvirkning, der kunnskap om spredningsmåte er mangelfull
6. norske arter (stedegne) spredt til nye områder i Norge som en følge av menneskelig aktivitet
7. foredlete, stedegne arter spredt i Norge

Bruken av ’art’ i definisjonen er upresis i og med at også lavere systematiske enheter (taksa) inkluderes i fremmedartsbegrepet. Ordet ’art’ er likevel beholdt fordi ’fremmed art’ er et svært godt innarbeidet begrep. Også genetisk modifiserte (inkludert foredlete) organismer omfattes av fremmedartsbegrepet.

Gederaas et al. (2007) valgte begrepet ’fremmed art’ framfor ’introdusert art’ for å unngå å gi assosiasjoner til ’introdusere’, som forbindes med aktive handlinger. Forekomst av en ny ’fremmed art’ behøver slett ikke skyldes en aktiv handling.

Definisjonen av ’fremmed art’ er ikke presis. Det er særlig begrepet ’stedegen’ som inngår i punkt 6 i den presiserte fremmedartsdefinisjonen som avgjør om en art blir vurdert som fremmed eller ikke. Gederaas et al. (2007) drøfter begrepet ’stedegen’ og konkluderer med å inkludere i begrepet ’ikke stedegen art’ (det vil si ’fremmed art’) arter som har kommet til Norge i løpet av de siste 200 årene. Med denne definisjonen svarer ’stedegen art’ omtrent til begrepene ’heimleg art’ hos Lid & Lid (2005) og ’neofytt’ hos Fremstad & Elven (1997), som etter definisjonene omfatter arter som har etablert seg i Norge etter 1750. Datamaterialet for vurdering av stedegenhet begrenser seg stort sett til innsamlinger og observasjoner fra og med begynnelsen av 1800-tallet (Gederaas et al. 2007).

Omtrent alle elementer i fremmedartsdefinisjonen er kan og/eller bør problematiseres. Plasseringen av en arealenhet langs tilstandsøkoklinen fremmedartsinnslag (FA) på grunnlag av artssammensetningen påvirkes sterkt av hvordan punkt 6 i den presiserte fremmedartsdefinisjonen blir tolket. Det er også grunn til å tro at lista over fremmede arter vil endre seg over tid. Da vil også kvantitative mål på fremmedartsinnslaget endre seg.

Gederaas et al. (2007) inneholder som vedlegg en oversikt over de 2483 artene som anses som fremmede i Norge pr. 2007. Denne lista kan legges til grunn for beregning av en tilstandsindeks for økoklinen fremmedartsinnslag (FA) som kan brukes til presis operasjonalisering av trinndefinisjonene i Tabell 1.