1. Natur i Norge
  2. Eldre versjon
  3. Variasjon
  4. Lokal basisøkoklin

Helning

Publisert Sist endret

Hvor mye terrenget heller er viktig for mange organismer, og helningen har også mye å si for hvilke økosystemer som kan finnes på et sted. Helning (HE) er avgjørende for myrdannelse, for dreneringen av marka i skog og for dyrearters valg av reir- eller boplass. Mange fugler hekker i stup og høye skrenter for å unngå regnvann og fiender, og for å få mye varmeinnstråling. Helningen på et elveløp er viktig, både for hvilke arter som lever i og ved elveløpet, og for elvas transport av materiale (elver i foss og fossestryk kan transportere større og flere mineralkorn enn elver som flyter sakte). Helningen bestemmer også hvor det finnes urer og hvor det går skred.

Kort om økoklinen

Terrengets helning en viktig miljøegenskap som, direkte eller oftere indirekte gjennom innflytelse på andre viktige økokliner, påvirker artssammensetningen for mange organismegrupper og over et stort spenn av romlige skalaer. Terrengets helning former hydromorfologiske torvmarkslandformer, påvirker dreneringsforholdene i skogsmark og avgjør om skrenter er egnet som reir- eller boplass (grad av beskyttelse mot regnvann, fiender, varme og/eller kulde). Helning (HE) er også en viktig økoklin for egenskaper og artssammensetning på hardbunn i saltvannssystemer.

Naturtypenivåer der økoklinen inngår i beskrivelsessystemet

Helning (HE) er relevant for inndeling på alle naturtypenivåene livsmedium, natursystem og landskapsdel.

Variabeltype

Variabeltype: Ø1 (økoklinal variasjon trinndelt på grunnlag av kontinuerlig variasjon, langs en kontinuerlig kompleks miljøgradient eller på grunnlag av variasjon langs en kontinuerlig artssammensetningsgradient med eller uten klar relasjon til miljøvariasjon).

Variabelformel: OE12 (ordnet faktorvariabel med envalgsavkryssing; 12 trinn).

Økoklinuttrykk og trinndeling

Økoklinen helning (HE) har ett økoklinuttrykk med 12 trinn (Tabell 1). Trinndelingen er tilpasset behovene for karakterisering i hele spekteret av naturtyper.

Relevant skala

Helning (HE) gir opphav til fraktal naturvariasjon; det vil si variasjon med struktur på alle skalaer, fra centimetre (millimetre) i en bergoverflate (Pentecost 1980) eller i skogbunnen (Bakkestuen et al. 2009) til stor-skala topografisk variasjon som for eksempel kontraster mellom varme sørvendte lisider og plant terreng. Helning (HE) nyttes som lokal basisøkoklin på livsmedium-, natursystem- og landskapsdel-nivåene, og spenner over skalaer fra 1 cm til 1 km (10–2–103 m).

Relasjon til andre økokliner

På livsmedium-skalanivået kan helning (HE) lokalt være korrelert med innstråling: total innstråling (IS–A), men over en større spennvidde av naturvariasjon som omfatter hele spekteret av eksponeringsretninger er ikke helning (HE) og innstråling (IS) korrelert med hverandre.

Drøfting av, og kommentarer til, sentrale begreper

Begrepet ’helning’ gir en presis karakteristikk av økoklinen.

Karakterisering av trinnene

Helning (HE) er delt i hele 12 trinn. Trinndelingen fanger opp grenseverdiene for helning som er relevante for grunntypeinndeling eller fullstendig beskrivelse av alle hovedtyper på hvert av de tre naturtypenivåene (på natursystem-nivå for eksempel mellom grunntyper av nakent berg, på landskapsdel-nivå for grunntypeinndeling av elveløp). Karakteristikk av trinnene er gitt i Tabell 1. I de aller fleste enkelttilfellene der økoklinen blir brukt, blir (en rekke) trinn slått sammen til samletrinn. Det er fortsatt behov for vurdering av hvorvidt trinngrensene er funksjonelle.

Sammenlikning av trinndeling i NiN med trinndeling i andre arbeider

Trinndelingen av helning (HE) inkluderer trinndelingen i Ødegaard et al. (2005), men er mer detaljert.