Mikrohabitat

Økoklinen mikrohabitat (MI) beskriver variasjon i mikrohabitatet på fin (og svært fin) skala innenfor spesifikke organiske livsmedier (levende og døde organismer). Mikrohabitat (MI)  fanger først og fremst opp hvilke spesifikke organer, vevstyper eller tilstander/egenskaper ved en organisme som utgjør et spesifikt livsmedium, men også plassering på organismen eller organismedelen er i en del tilfeller viktig, særlig for vertssøkende organismer som lever på eller i sin vert. Arter som lever på eller i vedaktige planter har ofte også spesifikke krav til plantedel, for eksempel rot, stamme/stengel eller greiner, mens arter som er knyttet til spesifikke mikrohabitater som hulrom, sevjeutflod etc. i noe mindre grad er følsomme for hvor på planten det spesielle mikrohabitatet finnes (spesifikke mikrohabitater finnes imidlertid først og fremst på og i stammen). Detaljkarakterisering av mikrohabitater er gjort mulig ved standardisert angivelse av mikrohabitatenes plassering på vertsorganismen (ved hjelp av deltrinn og en plasseringsindikator). For dyr utgjør på tilsvarende ulike indre organer spesifikke mikrohabitater.

Mikrohabitat (MI) er relevant for inndeling på livsmedium-nivået.

Variabeltype: N (naturlig trinndelt variasjon; økoklinal variasjon i vid forstand)

Variabelformel: F(3–12+) (ikke-ordnet faktorvariabel med envalgsavkryssing; fra 2 til 12 trinn avhengig av økoklinuttrykk, fem av de 12 trinnene igjen delt i til sammen 16 deltrinn).

Mikrohabitat (MI) har tre økoklinuttrykk (se Artikkel 1: D2f for begrepet økoklinuttrykk), se Tabell 1. Vedboende sopp oppfattes som et trinn innenfor mikrohabitat: planter (MI–A), trinn AY 12 vedboende sopp, og ikke som trinn under mikrohabitat: sopp (MI–B), fordi de sammen med veden inngår i livsmedium-hovedtypen ved-livsmedier. Mikrohabitater innen vedboende sopp angis som deltrinn innenfor mikrohabitat: planter (MI–A) trinn AY12 vedboende sopp. For noen mikrohabitater på trær [mikrohabitat: planter (MI–A)] er det utarbeidet en standardisert metodikk for detaljkarakterisering (deltrinn) og angivelse av plassering på treet (plasseringsindikator; se Artikkel 1: D6d og Tabell 2).

Mikrohabitat (MI) deles i 3–12 (tilsammen 21) trinn avhengig av økoklinuttrykk (se Tabell 2). I tillegg kommer at fem trinn innenfor mikrohabitat: planter (MI–A) er delt i til sammen 16 deltrinn.

Økoklinen mikrohabitat (MI) adresserer, liksom opprinnelsestype (OT), levende organismer som livsmedium for andre organimer. Relevant skala er størrelsen på strukturer på levende organismer som utgjør viktige spesifikke mikrohabitater (livsmedier) for andre organismer. Disse varierer i størrelse fra godt under 1 mm [mikrohabitat: dyr (MI–C) trinn CY6 indre vev] til bark og ved på trær [henholdsvis mikrohabitat: planter (MI–A) trinn AY9 i bark og AY10 ved]. De fleste mikrohabitater som utgjør trinn langs økoklinen mikrohabitat (MI) har en utstrekning på mellom 1 og 50 cm. Relevant romlig skala for mikrohabitat (MI) er (10^–4–)10^–2–10⁰ m.

Mikrohabitat (MI) kunne vært delt i to økokliner, én for fysisk plassering på vertsorganismen og én for spesifikke kategorier av mikrohabitater på verten. I noen grad er disse to aspektene av mikrohabitat (MI) uavhengige, en art som lever på bark av trær kan for eksempel finnes både nær stammebasis og på stammen. Fordi alle spesifikke mikrohabitater i indre deler av en organisme i de aller fleste tilfeller er entydig plassert på organismen (dette er alltid tilfellet for dyr, men holder i noen grad stikk også for planter), og fordi det for indre deler av planter (for eksempel ved i trær) er mindre viktig eksakt hvor på treet livsmediet befinner seg, er spesifikt mikrohabitat og den fysiske plasseringen av dette på vertsorganismen samlet i én økoklin. Planteoverflata som livsmedium er trinndelt etter plassering, mens livsmedier knyttet til planters indre er trinndelt etter fellestrekk i utforming (Tabell 2, Bilde 1–2). Dyrs ytre ’struktur’ er i stor grad spesifikk for ulike systematiske grupper [ulike økoklinuttrykk og trinn innenfor opprinnelsestype (OT)] og er derfor ikke delt videre (for eksempel i hud, pels og fjær). Mikrohabitat gjenspeiler også i noen grad ulike fysiske egenskaper, for eksempel innstråling (IS) og luftfuktighet (LF).

Med økende trealder øker mangfoldet av mikrohabitater og dermed også mangfoldet av assosierte arter. Dette aspektet av mikrohabitatvariasjon er ikke eksplisitt inkludert i økoklinen mikrohabitat (MI), men fanges opp gjennom beskrivelse av alle mikrohabitater på hvert enkelt sammensatte livsmedium-objekt (det vil si hver enkelt organisme, for eksempel hvert enkelt tre).

’Mikrohabitat’ er valgt som begrep fordi økoklinen adresserer spesifikke leveområder med liten romlig utstrekning innenfor større livsmedium-enheter. Alternative begreper er organismedel eller substratdel.

Inndelingen av mikrohabitat (MI) i trinn skiller mellom organismedeler som har forskjellig plassering og bygning, og dermed i noen grad også ulike fysiske/kjemiske egenskaper. Som livsmedier for andre arter har ofte de ulike organiske mikrohabitatene ulik artssammensetning. Trinndelingen av mikrohabitat (MI) skiller prinsipielt mellom indre og ytre vev for de fleste organismer. For vannlevende organismer (særlig koraller) er opprettet et eget trinn, mikrohabitat: dyr (MI–C) trinn CY1 ikke fastsittende på dyret, for å fange opp løsere assosiasjoner mellom substrat og arter som ikke er festet til substratet. Grenseoppgangen med hensyn til hvor sterk assosiasjonen skal være for at substratet skal typifiseres som livsmedium for en art, er vanskelig.

For arter knyttet til planter [mikrohabitat: planter (MI–A)], trær i særdeleshet, vil ikke bare det spesifikke mikrohabitatet (organet, vevstypen eller tilstanden/egenskapen) være avgjørende for artenes fordeling, men det er også viktig hvor på planten mikrohabitatet er plassert (Bilde 1–3). Heller enn å opprette separate økokliner for ’mikrohabitat i snever forstand’ og for plassering, er de to aspektene ved mikrohabitat inkludert i én og samme økoklin. For et utvalg mikrohabitater på trær [mikrohabitat: planter (MI–A) fra trinn AY6 galler til og med trinn AY12 vedboende sopp i Tabell 2] er det åpnet for å inkludere plassering som en tilleggsegenskap. Plassering registreres som: a = rot, b = stamme og c = greiner, kvister etc. (se Tabell 2 og Bilde 1–2). Ved behov kan plassering presiseres ytterligere: ba = stammebasis (0–0,5 m), bb = lavere del av stamme (0,5–2,5 m) og bc = høystamme (over 2,5 m); ca = oversiden av grein, cb = undersiden av grein, cc = oversiden av greinvinkel, cd = undersiden av greinvinkel og ce = kronegreiner. Likeledes er trinndelingen gjort på to nivåer, med ’hovedtrinn’ og deltrinn (angitt A, B, C etc. innenfor de trinnene der dette er aktuelt), slik at mikrohabitatets egenskaper kan  presiseres ytterligere. For mikrohabitat: dyr (MI–C) registreres plassering for CY2 fuglereir som a = reir i bergvegger, b = reir i hule trær og c = andre fuglereir; og for CY3 maurbo som a = tuedannende maur, b = jordboende maur, c = maur i stokker (stokkmaur), d = maur i gamle/hule trær og e = maur i torv.

Økoklinen mikrohabitat (MI) blir først og fremst bli benyttet i beskrivelsessystemene for hovedtyper av levende organismer, den mikrohabitat (MI) er en viktig kilde til variasjon.

Inndelingen er basert på Dahlberg & Stokland (2004–07) og Ødegaard et al. (2005).