NG Naturlig gjødsling

Naturlig gjødsling forekommer først og fremst i natur med svært høy tetthet av fugl (landskapsdel-hovedtypen fuglefjell; natursystem-hovedtypene fugleberg og fuglefjell-eng), men også i annen natur kan artssammensetningen ha preg av moderat fuglegjødsling (for eksempel mosetundra). I noen grad kan også ekskrementer fra andre dyrearter, som for eksempel stasjonære reinsdyrstammer på Svalbard, resultere i lokal variasjon i artssammensetning relatert til gjødslingsintensitet. Uavhengig av hvilken dyregruppe som forårsaker gjødlingseffekten, gjenspeiler økoklinen naturlig gjødsling (NG) variasjon i totalkonsentrasjonene av nitrogen og fosfor i jordsmonnet, som er mer eller mindre uavhengig av ’normal’ variasjon i mineralnæringstilgang [økoklinen kalkinnhold (KA)]. I natur som ikke er påvirket av fuglegjødsling samvarierer imidlertid nitrogen og fosfor (sterkt) med substratets generelle mineralnæringsinnhold [økoklinen kalkinnhold (KA)]. Økoklinen naturlig gjødsling (NG) må ikke forveksles med tilstandsøkoklinen eutrofieringstilstand (EU); menneskebetinget variasjon i nitrogentilførsel, ved langtransportert eller fra lokal forurensning, er en viktig kilde til variasjon i en rekke naturmark-, kulturmark- og kunstmarkssystemer innenfor natursystem-hovedtypegruppene fastmarkssystemer, våtmarkssystemer og ferskvannssystemer.

Naturlig gjødsling (NG) er relevant for inndeling på naturtypenivåene livsmedium og natursystem.

Variabeltype: Ø1 (økoklinal variasjon trinndelt på grunnlag av kontinuerlig variasjon, langs en kontinuerlig kompleks miljøgradient eller på grunnlag av variasjon langs en kontinuerlig artssammensetningsgradient med eller uten klar relasjon til miljøvariasjon).

Variabelformel: OE4 (ordnet faktorvariabel med envalgsavkryssing; 4 trinn).

Naturlig gjødsling (NG) har ett økoklinuttrykk og deles i fire trinn på grunnlag av jordas nitrogenkonsentrasjon og innholdet av nitrofile (for eksempel ’ornitokoprofile’ – fuglegjødselbetingete eller fuglegjødseltolerante) arter (Tabell 1).

Naturlig gjødslete områder kan forekomme som små natursystem-deler i flere natursystemer, for eksempel fuglesteiner i fjellet plassert på nakent berg eller i fjellhei og tundra). Typisk utstrekning på slike fuglesteiner er 1–5 m. Den lokale basisøkoklinen naturlig gjødsling (NG) skiller imidlertid først og fremst fuglefjell (Bilde 1) fra områdene omkring som ikke er fuglegjødslet i nevneverdig grad. Et fuglefjell har vanligvis en utstrekning på 10–1 000 m (skala for variasjon mellom naturlig gjødsling (NG) trinn 1 lite eller ikke påvirket av naturlig gjødsling og øvrige trinn), mens det innenfor hvert enkelt fuglefjell kan finnes variasjon i graden av naturlig gjødsling (NG), det vil si mellom trinn 2 moderat påvirket av naturlig gjødsling, trinn 3 sterkt naturlig gjødslet og trinn 4 svært sterkt naturlig gjødslet. Relevant skalaintervall for denne variasjonen er 1–50 m. Relevant skalaintervall for naturlig gjødsling (NG) er derfor primært (1–)10–100 m [(10⁰–)10¹–10² m].

Naturlig gjødsling (NG) skiller seg fra den tilstandsøkoklinen eutrofieringstilstand (EU) ved å være forårsaket av tilførsel av gjødsel fra naturlige dyrestammer. Naturlig gjødsling (NG) er i utgangspunktet uavhengig av kalkinnhold (KA), og variasjon langs de to økoklinene kan forekomme innenfor samme område.

På natursystem-nivået gir naturlig gjødsling (NG) opphav til variasjon i tilgangen på de viktige mineralnæringsstoffene nitrogen og fosfor. Naturlig gjødslete områder kan ha, men kan også mangle, akkumulert organisk materiale [økoklinen akkumulering av organisk materiale (AO)]. På livsmedium-nivået representerer gjødsel (for eksempel fuglegjødsel) i seg sjøl et organisk livsmedium, oftest med svært flekkvis forekomst. Den videre typifiseringen av dyremøkk og fuglegjødsel som livsmedium gjøres ved hjelp av økoklinen opprinnelsestype: opprinnelse for dyremøkk og fuglegjødsel (OT–E).

Det er lang tradisjon i ferskvannsmiljøer for å bruke begrepene oligotrof, mesotrof og eutrof for trinn langs den tilsvarende tilstandsøkoklinen eutrofieringstilstand (EU), og disse begrepene brukes også om trinn langs kalkinnhold (KA). For å unngå begrepsforvirring, inneholder trinnene langs økoklinen naturlig gjødsling (NG) ’naturlig gjødsling’ i navnet. Begrepet hypertrof kan brukes for arealer med så konsentrerte gjødselforekomster at overgjødsling forhindrer forekomst av alle andre enn noen ytterst få organismer fra å kunne leve.

Totalkonsentrasjonene av nitrogen og fosfor varierer langs økoklinen, og det finner sted en systematisk utskifting av arter som gjenspeiler artenes toleranse overfor/krav til høye nitrogen- og fosforkonsentrasjoner. Data for total nitrogen i jorda [materiale fra Grønlie (1948)] er sammenstilt i Tabell 2.

Grønlie (1948) opererer med fire trinn for variasjonen innenfor fuglefjell, som svarer til naturlig gjødsling (NG) fra trinn 2 moderat påvirket av naturlig gjødsling til trinn 4 sv’ært sterkt naturlig gjødslet); gjødslingsgrader I og II hos Grønlie (1948) tilsvarer trinn 2 moderat påvirket av naturlig gjødsling, gjødslingsgrad III tilsvarer trinn 3 sterkt naturlig gjødslet og ’rein gjødsel’ svarer til trinn 4 svært sterkt naturlig gjødslet.

Det finnes få arbeider om vegetasjon i fuglefjell. I fuglefjell kommer naturlig gjødsling (NG) til som en ekstra økoklin, i tillegg til de øvrige økoklinene som er relevante for tilsvarende steder uten sterk innflytelse av hekkende fugl). Vegetasjonen framviser stor variasjon som utilstrekkelig kjent. For andre artsgrupper og andre natursystem-hovedtyper der naturlig gjødsling (NG) kan tenkes å spille en rolle (for eksempel polarørken) er kunnskapsgrunnlaget også mangelfullt.

Som et første trinn i kunnskapsoppbygging trengs:

1. Oversikt over kunnskapsstatus om variasjon i artssammensetning for ulike artsgrupper (spesielt for ulike dyregrupper, men også for lav og moser) langs økoklinen naturlig gjødsling (NG).