T10 Dødt plantemateriale
Dødt plantemateriale som livsmedium omfatter alle ansamlinger av dødt plantemateriale på land. Tangvoll er et eksempel på en naturlig forekomst av dødt plantemateriale, mens komposthaug er en menneskeskapt forekomst av dødt plantemateriale.
- Innhold
- Kort om hovedtypen
- Utfyllende beskrivelse
- Kort om grunntypeinndelingen
- Regional variasjon
- Tilstandsøkokliner
Kort om hovedtypen
Dødt plantemateriale omfatter alle ansamlinger av dødt plantemateriale i landsystemer.
Utfyllende beskrivelse
Dødt plantemateriale omfatter dødt organisk materiale av vegetabilsk opprinnelse i landsystemer, med unntak av ved-livsmedier, på bark og livsmedier det er mer nærliggende å karakterisere som dyrebo. Dødt plantemateriale omfatter tangvollmateriale (ansamlinger av marint plantemateriale; Bilde 6–7) ovenfor vannstranda og driftmateriale langs innsjøer og elveløp, i tillegg til alle andre ansamlinger av dødt plantemateriale på land (Bilde 1–5). Hovedtypen omfatter et stort spekter av modifiserte livsmedier, som for eksempel komposthauger og tørket plantemateriale (Bilde 8–9).
Kort om grunntypeinndelingen
Livsmedium-hovedtypen dødt plantemateriale er relevant for mange ulike funksjonelle grupper av organismer; nedbrytere, soppspisere, parasitter og rovdyr. Naturlige ansamlinger av dødt plantemateriale deles i 3 grunntyper på basis av to økokliner (Fig. 1, Bilde 1–7):
- Opprinnelsestype: opprinnelse for dødt plantemateriale på land (OT–C)
- Innstråling: varme (IS–B)
I tillegg kommer 7 grunntyper for sterkt modifiserte livsmedier (Tabell 1), slik at det totale antallet grunntyper innenfor dødt plantemateriale blir 10.
Valg av økokliner og trinn
Grunntypeinndelingen av dødt plantemateriale tar utgangspunkt i opprinnelsestype: opprinnelse for dødt plantemateriale på land (OT–C) med to trinn og innstråling: varme (IS–B) med fire trinn. Disse økoklinene peker seg ut som de viktigste for organismer som lever på dødt plantemateriale. Trinndelingen av opprinnelsestype: opprinnelse for dødt plantemateriale på land (OT–C) er grovere enn for levende planter på land som livsmedium [opprinnelsestype: opprinnelse for levende planter på land (OT–K)] fordi arter som lever på dødt organisk materiale gjennomgående har langt mindre spesifikke krav enn arter som bruker levende organismer som livsmedium.
Relevante lokale basisøkokliner som dekkes opp på andre naturtypenivåer
Tilknytningen til natursystem-hovedtype (og grunntype) har stor betydning for artssammensetningen på (og i) dødt plantemateriale. Variasjon langs alle relevante lokale basisøkokliner (for marka) anses tilfredsstillende fanget opp ved angivelse av natursystem-type som det aktuelle livsmediet er knyttet til.
Modifiserte livsmedier
Menneskeaktivitet bidrar sterkt til variasjonen i typer av livsmedier og artsrikdom innenfor dødt plantemateriale. Modifisering av dødt plantemateriale som livsmedium skjer først og fremst ved kunstig ansamling av organisk materiale, for eksempel gjennom kompostering (Bilde 8–9). Det skilles mellom 7 grunntyper av sterkt modifiserte livsmedier innenfor dødt plantemateriale (Tabell 1). Disse representerer ulike typer ansamlinger av dødt plantemateriale (5 av grunntypene omfatter ulike typer kompost), med mer eller mindre karakteristisk innhold av assosierte arter.
En rekke arter som opprinnelig var knyttet til ikke-modifiserte livsmedier (innenfor dødt plantemateriale og andre livsmedium-hovedtyper) har etter hvert blitt svært vanlige i menneskeskapte levesteder (inkludert sterkt modifisert dødt plantemateriale). I tillegg har en rekke nye arter kommet til Norge som blindpassasjerer og etablert seg i norsk natur i løpet av de siste 100 årene, for eksempel med plantemateriale som er transportert over landegrensene (Ødegaard & Tømmerås 2000).
Dødt plantemateriale som flyttes bort fra sitt opprinnelsessted skal karakteriseres som svakt eller moderat modifiserte livsmedier. Disse blir beskrevet som undertyper innen hver grunntype og angitt med modifiseringsindikatorene v og w for henholdsvis svak og moderat modifisering.
Regional variasjon
Klimarelaterte gradienter anses å være av mindre betydning for variasjonen i artssammensetning som er assosiert med dødt plantemateriale, bortsett fra den indirekte betydningen av at egenskaper ved det døde plantematerialet (systematisk tilhørighet, kjemisk sammensetning, nedbrytningsgrad etc.) kan være gjenstand for variasjon relatert til bioklimatiske soner (BS) og bioklimatiske seksjoner (BH).
Tilstandsøkokliner
Tilstandsvariasjon relatert til aktuell bruk har stor relevans for fullstendig beskrivelse av dødt plantemateriale som livsmedium (ikke minst for forekomst av, og artssammensetning innen, de modifiserte grunntypene innen denne hovedtypen). Denne variasjonen anses fanget opp av følgende tilstandsøkokliner som inngår i beskrivelsessystemene for relevante hovedtyper på natursystem-nivået:
- Aktuell bruksintensitet (BI)
- Aktuell bruksform (BF)