F4 Levende ferskvannsdyr

Levende ferskvannsdyr er livsmedium for parasitter og for andre påvekstorganismer.

Levende ferskvanndyr som livsmedium omfatter først og fremst vertsdyr som næringsmiljø for parasitter, inkludert parasittoider  (Bilde 1–2; se Artikkel 24 om interaksjoner mellom organismer), men ferskvannsdyr kan også være livsmedium for påvekstorganismer. Påvekstorganismer skilles fra ektoparasitter (ytre parasitter) ved at de ikke tar næring fra vertsdyret.

Følgende avgrensningskommentar er relevant for denne hovedtypen:

• Avgrensningskommentar 15 – levende ferskvannsdyr (F4) og levende dyr og dyrebo (T9)

Kort om grunntypeinndelingen

Livsmedium-hovedtypen levende ferskvannsdyr er særlig relevant for parasittiske organismer. Inndeling i 5 grunntyper er basert på to økokliner (Fig. 1):

1. Opprinnelsestype: opprinnelse for levende ferskvannsdyr (OT–J)
2. Mikrohabitat: dyr (MI–C)

Valg av økokliner og trinn

Systematisk tilhørighet [opprinnelsestype: opprinnelse for levende ferskvannsdyr (OT–J)] og mikrohabitat innenfor vertsdyret [mikrohabitat: dyr (MI–C)], med henholdsvis 3 og 2 relevante trinn (se Fig. 1), anses tilstrekkelig for å beskrive hovedtrekk i artssammensetningsvariasjonen innen livsmedium-hovedtypen levende ferskvannsdyr.

Drøfting av inndelingen i grunntyper

Hver av de seks kombinasjonene av relevante trinn langs de to økoklinene utgjør en grunntype, med unntak av opprinnelsestype: opprinnelse for levende ferskvannsdyr (OT–J) trinn JY2 amfibier, som foreløpig ikke er delt på grunnlag av mikrohabitat: dyr (MI–C) i trinn CY5 ytre vev og trinn CY6 indre vev. Amfibier kan være substrat for amfibieparasitter (Bilde 2), både ekto- og endoparasitter. I påvente av mer kunnskap om graden av spesialisering i endo- og ektoparasitter blant amfibieparasitter, er grunntypen beholdt udelt.

Inndelingen er delvis parallell med inndelingen av levende marine dyr.

Relevante lokale basisøkokliner som dekkes opp på andre naturtypenivåer

Tilknytning til natursystem-hovedtype (og grunntype) er viktig for artssammensetningen på, og knyttet til, stasjonære levende dyr. Særlig viktige lokale basisøkokliner er dybderelatert lyssvekking i vann (DL) og kalkinnhold (KA), som anses tilfredsstillende fanget opp ved angivelse av natursystem-type som det aktuelle livsmediet er knyttet til. Det viktige skillet mellom rennende og stillestående vann fanges opp gjennom livsmediets tilhørighet til type på landskapsdel-nivået.

Som livsmedium er levende ferskvannsdyr ’livsmedier på livsmedier’ [deler av sammensatte livsmedium-objekter (Artikkel 1: D5b)], der et (sekundært) livsmedium (i dette tilfelle de levende ferskvannsdyra) er knyttet til et primært livsmedium (dyras levesteder; i dette tilfelle vertsdyret) som har en egen, mer eller mindre sterk, livsmedium-tilknytning. Fullstendig karakteristikk av levende ferskvannsdyr som livsmedium innbefatter derfor også en karakteristikk av natursystemet som livsmediet forekommer i.

Ingen andre økokliner inngår i beskrivelsessystemet for levende ferskvannsdyr, men levevilkårene til arter som er knyttet til levende ferskvannsdyr bestemmes også av hvilke livsmedier vertsdyrene er knyttet til og hvilken føde de utnytter.

Regional variasjon er trolig av mindre betydning for variasjon i artssammensetning på levende ferskvannsdyr, men en del parasittiske organismer har bestemte utbredelsesmønstre som følge av historiske eller naturgitte forhold.

Kunnskapen om betydningen av tilstandsvariasjon for variasjon i artssammensetning innenfor levende ferskvannsdyr er begrenset. Relevante påvirkningsfaktorer virker i så fall indirekte og fanges opp gjennom vertsdyrenes tilhørighet til livsmedium- og natursystem-typer.