F2 Bløtbunn i ferskvann

Bløtbunn i ferskvann omfatter uorganiske bunnsubstrater dominert av kornstørrelser med diameter mindre enn 16 mm.

Bløtbunn som livsmedium i ferskvannssystemer omfatter uorganiske bunnsubstrater (bunnsubstrater med høyt mineralinnhold; se Artikkel 20)  dominert av kornstørrelser med diameter mindre enn 16 mm (Bilde 1–3). Bløtbunn i ferskvann finnes først og fremst i natursystem-hovedtypene eufotisk ferskvannsbløtbunn og afotisk ferskvannsbunn, men kan også forekomme i tilknytning til afotisk innsjøbunn under permanent stagnerende vannmasser og ferskvannskildebunn (Bilde 2). Innenfor natursystem-hovedtypene svak kilde og sterk kaldkilde kan flekker av mer eller mindre permanent vanndekket mineralsubstrat (ofte sanddominert) finnes i tilknytning til oppkommet. Som livsmedium hører slike flekker til bløtbunn i ferskvann.

Bløtbunn i ferskvann omfatter også modifiserte livsmedier. Bløtbunn i marine systemer er parallellen i marine systemer til bløtbunn i ferskvann.

Følgende avgrensningskommentar er relevant for denne hovedtypen:

• Avgrensningskommentar 5 – (overveiende) uorganiske [hardbunn i marine systemer (M1), bløtbunn i marine systemer (M2), biogene karbonatsubstrater fra døde organismer (M3), hardbunn i ferskvann (F1), bløtbunn i ferskvann (F2), grovere uorganiske substrater på land (T1) og finere uorganiske substrater på land (T2)] og (overveiende) organiske livsmedier [levende organismer med karbonatsubstrater (M4) og organisk jord (T3)]
• Avgrensningskommentar 6 - umodifiserte samt mer eller mindre sterkt modifiserte livsmedier [hardbunn i marine systemer (M1), bløtbunn i marine systemer (M2), hardbunn i ferskvann (F1), bløtbunn i ferskvann (F2), grovere uorganiske substrater på land (T1) og finere uorganiske substrater på land (T2), ved-livsmedier (T6), dødt plantemateriale (T10) og dødt animalsk materiale (T11)] og syntetiske livsmedier [syntetiske livsmedier i marine systemer (M9), syntetiske livsmedier i ferskvann (F6) og syntetiske livsmedier på land (T13)]
• Avgrensningskommentar 7 – hardbunn [hardbunn i marine systemer (M1) og hardbunn i ferskvann (F1)] og bløtbunn [bløtbunn i marine systemer (M2) og bløtbunn i ferskvann (F2)]

Bløtbunn i ferskvann er oftest ustabil. Som substrat er livsmedium-hovedtypen bløtbunn i ferskvann først og fremst relevant for bevegelige organismer og organismer som skjuler seg i substratet, mens fastsittende organismer foretrekker hardbunn i ferskvann. Inndelingen i 4 grunntyper er basert på én økoklin (Fig. 1).

1. Kornstørrelse (KO)

Hver av de 4 grunntypene har undertyper for svakt og moderat modifiserte livsmedier.

Valg av økokliner og trinn

Kornstørrelse (KO) anses å være viktigste lokale basisøkoklin for variasjon innenfor bløtbunn i ferskvann, til tross for at dominerende kornstørrelse også er blant de viktigste lokale basisøkoklinene for inndeling av natursystem-hovedtypegruppa ferskvannssystemer i hovedtyper og grunntyper. Blant annet brukes kornstørrelse (KO) til grunntypeinndeling av eufotisk ferskvannsbløtbunn. Årsaken til at kornstørrelse (KO) likevel legges til grunn for inndeling av bløtbunn i ferskvann i grunntyper, er at det også helt lokalt (på mye finere skala enn natursystem-nivået adresserer; se Bilde 1–2) finnes variasjon i kornstørrelse (dette gjelder også for andre livsmedium-hovedtyper for uorganiske substrater, i vann og på land).

Drøfting av, og kommentarer til, grunntypeinndelingen

Bløtbunn i ferskvann deles i 3 grunntyper på grunnlag av deling av kornstørrelse (KO) i tre samletrinn (Bilde 1–2), ’silt- og leirbunn’ (trinn 1 leirdominert og trinn 2 siltdominert), ’sandbunn’ (trinn 3 dominert av fin sand og trinn 4 dominert av middels eller grov sand) og ’grusbunn’ (trinn 5 dominert av fin eller middels grus). Til grunn for denne inndelingen ligger en antakelse om tydelig endring i organismesamfunnene. Tredelingen av kornstørrelse (KO) fanger opp hovedskillet mellom mellomfast og løs bunn i hovedtypeinndelingen på natursystem-nivået, ved grensa mellom silt og fin sand (dominerende kornstørrelse 1/16 mm; se Artikkel 14: C). En fjerde grunntype, som også ligger til grunn for grunntypeinndelingen av eufotisk ferskvannsbløtbunn, er definert på grunnlag av kornstørrelse (KO) spesialtrinn X4 kalsiumkarbonatutfellinger (Bilde 2).

Samme inndeling av kornstørrelse (KO) er benyttet for bløtbunn i marine systemer, med unntak for grunntypen for kornstørrelse (KO) spesialtrinn X4 kalsiumkarbonatutfellinger som bare anses relevant for ferskvannssystemer.

Relevante lokale basisøkokliner som dekkes opp på andre naturtypenivåer

Tilknytning til natursystem-hovedtype og plasseringen langs lokale basisøkokliner (grunntyper innenfor de relevante natursystem-hovedtypene) er avgjørende for hvilke samfunn som finnes på bløtbunn i ferskvann. Variasjon langs de tre økoklinene dybderelatert lyssvekking i vann (DL), akkumulering av organisk materiale: humusinnhold i ferskvann (AO–G) og vannsirkulasjon: oksygentilgang (VS–A) kommer (vanligvis) til uttrykk på så grov skala at den blir fanget opp ved angivelse av natursystem-type som det aktuelle livsmediet er knyttet til.

Variasjon i innholdet av organisk materiale i substratet (både autoktont og alloktont materiale) kommer delvis til uttrykk på natursystem-nivået ved at økoklinen akkumulering av organisk materiale: akkumulering av tilførte organiske sedimenter på ferskvannsbunn (AO–E) skiller mellom hovedtypene  eufotisk ferskvannsbløtbunn (for trinn E1 overveiende uorganisk ferskvannsbunn) og eufotisk organisk ferskvannsbunn (for trinn E2 ferskvannsbunn med intermediært organisk innhold og trinn E3 organisk ferskvannsbunn). Denne grensa svarer til ca. 30% innhold av organisk materiale. Men også innenfor variasjonsbredden 0–30% organisk innhold kan det finnes variasjon i artssammensetning. Det er også mulig at variasjon i innhold av organisk materiale gjør seg gjeldende på en finere skala enn den som fanges opp på natursystem-nivået.

Tentativt anses også kalkinnhold (KA) tilfredsstillende fanget opp gjennom angivelse av natursystem-typetilhørighet [kalkinnhold (KA) ligger til grunn for inndelingen av eufotisk ferskvannsbunn i grunntyper]. Bløtbunnssubstratets plassering langs kalkinnhold (KA) anses i langt mindre grad å være frikoblet fra plasseringen av natursystemet som livsmediet forekommer i enn tilfellet er for hardbunnssubstratene. Dette skyldes at bløtbunnssedimenter normalt er langt bedre blandet enn hardbunnssedimenter, og derfor varierer i kjemisk sammensetning på en mye grovere romlig skala. Det synes derfor ikke å være grunn til å inkludere kalkinnhold (KA) som viktig lokal basisøkoklin for livsmedium-hovedtypen bløtbunn i ferskvann.

Liksom på hardbunn, går det et viktig skille mellom organismer som forekommer på bløtbunn i rennende og i stillestående vann. Dette skillet fanges opp gjennom livsmediets tilhørighet til type på landskapsdel-nivået. Forekomst av bløtbunn er knyttet til lave bevegelsesenergier. Økoklinen bevegelsesenergi (BE) er dessuten korrelert med kornstørrelse (KO); se Artikkel 14: B, C. Bevegelsesenergi (BE) anses derfor ikke nødvendig for å beskrive variasjonen innenfor denne hovedtypen.

I kystnære områder finnes gradvise overganger mellom ferskvannssystemer og saltvannssystemer. Grensa trekkes mellom marin salinitet (MS) trinn 1 fersk og trinn 2 brakt med lavt saltinnhold ved 0,5 ppt (promille) salinitet. Dersom sjøsaltepisoder har betydelige effekter på artssammensetningen i hardbunn i ferskvann som kan spores etter flere år, er det viktig å kunne beskrive disse effektene. I så fall bør marin salinitet (MS) trinn 1 fersk deles i to trinn, for eksempel ’fersk’ (i snever forstand) og ’vanligvis fersk, men tidvis utsatt for sjøsaltinnflytelse som er sterk  nok til å gjenspeiles i artssammensetningen i en periode som varer minst ett år’.

Modifiserte livsmedier

Modifiserte livsmedier innenfor bløtbunn i ferskvann omfatter all konstruert ferskvannsbunn med kornstørrelse < 16 mm (bløtbunn), for eksempel utfyllinger og dumpete løsmasser. Fordi modifiserte bløtbunnssubstrater i hovedsak lar seg typifisere på grunnlag av de samme økoklinene som umodifiserte substrater i ferskvannsmiljøer (det vil si at de kan karakteriseres som svakt eller moderat modifiserte), blir de beskrevet som undertyper innen hver grunntype, angitt med modifiseringsindikatorene v og w for henholdsvis svak og moderat modifisering.

Den lokale basisøkoklinen innstråling: total innstråling (IS–A) kan ha en viss betydning for artssammensetningen, særlig for planter langs kanten av innsjøer og elver. Denne er imidlertid foreløpig ikke tatt inn i beskrivelsessystemet for bløtbunn i ferskvann fordi det er uklart hvilken betydning den har for artssammensetningen.

Artssammensetningen på bløtbunn i ferskvann varierer sannsynligvis gradvis langs klimarelaterte gradienter, først og fremst temperaturgradienten som fanges opp gjennom inndelingen i bioklimatiske soner (BS). Omfanget av variasjon relatert til bioklimatiske seksjoner (BH), innen denne og andre livsmedium- og natursystemhovedtyper i ferskvann, er uavklart.

Forekomst av fisk i ferskvann påvirker mangfold og mengde av bunntilknyttete invertebratsamfunn negativt. Fisketomme vannmasser har derfor oftest høyere artsmangfold av ferskvannsbunndyr enn vannmasser uten fisk. Forekomst av fisk (som dominansutforming) er et potensielt viktig element i en utfyllende beskrivelse av bløtbunn i ferskvann. Foreløpug er imidlertid ikke denne faktoren implementert