M10 Frie vannmasser i marine systemer

Frie vannmasser i marine systemer omfatter vann og is under havoverflata.

Frie vannmasser i marine systemer omfatter vannmediet som saltvannsbunnen grenser til, og som tidvis også bunn- og marknatursystemene i fjæresonen dekkes av. Typeinndelingen på natursystem-nivået omfatter bare bunnen, mens de marine vannmassene typifiseres som livsmedium. Frie vannmasser i marine systemer omfatter alt havvann (Bilde 1–3, Artikkel 1: D5c).

Fordi hovedtypen frie vannmasser i marine systemer er eneste livsmedium-hovedtype i hovedtypegruppa substratfrie livsmedier i marine systemer, er kriteriene for avgrensning av hovedtypegruppa tilstrekkelig for avgrensning også av hovedtypen. Dette gjelder følgende avgrensningskommentarer:

• Avgrensningskommentar 1 – marine systemer (M) [substrat i marine systemer (MS) og substratfrie livsmedier i marine systemer (MF)] og  ferskvannssystemer (F) [substrat i ferskvann (FS) og substratfrie livsmedier i ferskvann (FF)]
• Avgrensningskommentar 2 – marine systemer (M) [substrat i marine systemer (MS) og substratfrie livsmedier i marine systemer (MF)] og landsystemer (T) [substrat på land (TS) og substratfrie livsmedier på land (TF)]
• Avgrensningskommentar 3 – substrater [substrat i marine systemer (MS), substrat i ferskvann (FS) og substrat på land (TS)] og substratfrie livsmedier [substratfrie livsmedier i marine systemer (MF), substratfrie livsmedier i ferskvann (FF) og substratfrie livsmedier på land (TF)]

Hovedtypen frie vannmasser i marine systemer er livsmedium for pelagiske arter (og for pelagiske livsstadier av fastsittende arter). Inndelingen i 5 grunntyper er basert på tre økokliner (Fig. 1):

1. Dybderelatert lyssvekking i vann (DL)
2. Vannsirkulasjon: oksygentilgang (VS–A)
3. Marin salinitet (SA)

Valg av økokliner og trinn

Ettersom frie vannmasser i marine systemer ikke gjøres gjenstand for typifisering på natursystem-naturtypenivået, har livsmedium-inndelingen av frie vannmasser i marine systemer en spesielt viktig funksjon. De tre økoklinene som er benyttet til grunntypeinndelingen, er de viktigste for variasjon i saltvannssystemer når økokliner som ikke direkte adresserer bunnens fysiske og/eller kjemiske egenskaper [kornstørrelse (KO) og bevegelsesenergi (BE)] er holdt utenfor. Alle trinn langs hver av de tre økoklinene er relevante bortsett fra marin salinitet (SA) trinn 6 saltanriket, som adresserer miljøforhold i saltanriket jord.

Drøfting av inndelingen i grunntyper

Antallet kombinasjoner av relevante trinn langs de 3 økoklinene dybderelatert lyssvekking i vann (DL), vannsirkulasjon: oksygentilgang (VS–A) og marin salinitet (SA) er

 4·3·5 = 60. En så fin inndeling av frie vannmasser i marine systemer anses imidlertid ikke hensiktsmessig. Vannmassene er i stadig bevegelse og endrer egenskaper relativt raskt. Organismesamfunnene er tilpasset denne dynamikken. Dette taler for færre, breiere definerte grunntyper. Dessuten blir ikke alle kombinasjoner av trinn langs de tre økoklinene realisert under normale forhold. Vannsirkulasjon: oksygentilgang (VS–A) trinn A3 permanent oksygenfri forekommer vanligvis bare i den afotiske sonen [dybderelatert lyssvekking i vann (DL) trinn 4 afotisk (mørk) sone], mens brakkvann og vann med redusert saltholdighet [marin salinitet (SA) fra trinn 2 brakt med lavt saltinnhold til trinn 4 salt med redusert saltinnhold] først og fremst forekommer i den eufotiske sonen (Fig. 1, Bilde 1). Skillet mellom de tre eufotiske sonene [dybderelatert lyssvekking i vann (DL) fra trinn 1 langbølgesonen, øvre del til trinn 3 kortbølgesonen] er mindre viktig i de frie vannmassene på grunn av organismenes vertikale bevegelighet. En moderat sammenslåing av kombinasjoner av trinn langs de tre lokale basisøkoklinene resulterer i de 5 grunntypene i Fig. 1.

Relevante lokale basisøkokliner som dekkes opp på andre naturtypenivåer

Fordi vannmassene ikke gjøres gjenstand for inndeling på natursystem-naturtypenivået, blir alle økokliner som er viktige for variasjonen i artssammensetningen lagt til grunn for grunntypeinndelingen av frie vannmasser i marine systemer. En del av variasjonen innenfor frie vannmasser i marine systemer fanges imidlertid opp av inndelingen på landskapsdel-nivå [for eksempel forskjellen mellom fjæresone-sjø [1] poll og [2] littoralbasseng, som er relatert til variasjon i vannsirkulasjon: vannutskifting (VS–C)].

Den viktige variasjonen innenfor frie vannmasser i marine systemer dekkes opp av de tre økoklinene som er lagt til grunn for inndelingen i grunntyper.

Regional variasjon er svært viktig kilde til variasjon innenfor frie vannmasser i marine systemer. Begge de to regionale økoklinene i havet anses for svært viktige; marine vannmassetyper (MT) og marine økoregioner (MS).

Tre av de fem tilstandsøkoklinene som inngår i det generelle beskrivelsessystemet for natursystem-hovedtyper i saltvannssystemer anses som relevante for fullstendig beskrivelse av frie vannmasser i marine systemer (Fig. 2):

• Eutrofieringstilstand (EU)
• Miljøgifter og annen forurensning (MG)
• Fremmedartsinnslag (FA)

Fordi frie vannmasser i marine systemer ikke gjøres gjenstand for inndeling på natursystem-naturtypenivået, inngår disse tre tilstandsøkoklinene i beskrivelsessystemet for hovedtypen.